A day in a life

Det går fort å vente på t-banen når du kan drive med people-watching. Til vanlig er jeg, litt på grunn av nærsynhet, godt begravd i en avis. Men i dag skrudde jeg på musikk, satt meg på en benk og stirret. Stirret på alt det rare som faktisk skjer rundt oss i hele tiden. Alt som skjer hver dag, men som vi aldri ser fordi vi skal et sted, eller leser noe, eller tenker på noe viktig. Alt det vi ikke ser fordi vi er dypt inn i tanketåken. Ved siden av meg rotet en mann i lommen og tok opp en drue som han spiste sakte. Foran meg sto en hund. Helt alene. Båndet hang i en lang hale bak ham. Føttene var bøyd, ryggen strukket framover mot hodet som fulgte nøye med på noen duer som kranglet om en brødbit. Hunden slapp dem ikke av synet før en mann kom bort til ham. Han bøyde seg ned og begynte å snakke til hunden. Da kom eieren gående og tok båndet. Hun prøvde å jage vekk duene slik at hunden kunne bli med henne. Men du kan ikke jage vekk duer i Oslo. I hvertfall ikke hvis de har funnet en brødbit.  Så kom Østerhus-banen. Da fløy duene. Tre centimeter foran banen fløy de. I et svev enhver kamikaze-flyger ville misunnet dem. Da kunne damen med hunden gå.

 Så stirret jeg på folk igjen. Folk som brydde seg mye om hva de gikk med og folk som ikke så ut til å bry seg i det hele tatt. Så kom Frognerseterbanen. Min bane. Og dagen var blitt ti mintter nærmere kveld mens jeg stirret på menneskene. Så satt jeg meg, tok opp en avis og gikk inn i tanketåken igjen. Jeg tenkte ikke på hvorfor det var en stor hvit melhaug ved siden av meg, hvorfor det sto noen tiåringer og drakk red-bull. Hvorfor mannen ved siden meg ristet på hendene og snakket til luften. Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre da jeg kom hjem. Hva jeg skulle lage til middag og hvor flink Kjetil Østli var i artikkelen sin i dagens aftenposten. Jeg tenkte på om jeg skulle skrive på mail til ham hvor flink han var, men slo det fra meg igjen. Så satt jeg alene. Dagen var blitt 20 minutter nærmere kvelden mens jeg overså menneskene. "Neste stasjon er Besserud" og jeg går av.

Nå fikk jeg forløst dagens kreative tanker. Nå kan jeg fylle hodet opp med akademiske istedet. I dag starter hjemmeeksamen. Vi skal skrive ti sider uten å nevne "jeg føler" og "jeg tenker" i en eneste setning. Jeg forsvinner inn i bøker og notater, og går dypere og dypere inn i tanketåken. Kryss fingrene for at jeg kommer ut på andre siden med C eller bedre i hånden.