tirsdag 28. desember 2010
A little secret
Fra nyttår blir denne bloggen passordbeskyttet. Det er fordi tekstene jeg har skrevet i det siste har vært litt for personlig til å legges ut uten å vite hvem som leser dem. Passord fåes på forespørsel. Nå stikker jeg til fjells 2 dager!
mandag 27. desember 2010
mandag 20. desember 2010
FOR ET LIV
Åååå, det er så irriterende. I går kveld var hode mitt fillt av bloggideer, fine setninger og morsomme monologer, men i dag er hodet like tomt som lommeboken etter ferie i London. På lørdag kveld var Stina, Astrid og Ingrid samlet hos Ingrid, der vi dakk rødvinsgløgg og spilte sanger på en spotify som ikke fungerte- Da vi skulle ta en avskjedsdans før vi gikk på fest, klarte Stina å legge en stram hånd rundt nakken minn og vred. Knakk-knakk-KNAKK, sa det. Stina trodde hun hadde knekt nakken min, og det trodde jeg og, helt til jeg beveget den og kjente at den aldri hadde vært så myk- Digg.
Så gikk vi på fest der vi danset masse, og drakk Gluwhein, som minnet meg om turen til Berlin der vi handlet skinnluer i gluwein-tilstand. Så gikk vi på byen, der jeg slengte en halvspist chicken-bite på en fremmed, vi spilte fotballspill, jeg drakk andre sin øl, vi traff vennen til Stina, og jeg traff Birthe til slutt. En veldig fornøyelig kveld. Resten av natten løp jeg byen rundt i drømmene mine, mens jeg prøvde å finne Stina for å gi henne presangen hennes som hun hadde glemt hos Ingrid. Da jeg våknet ringte jeg Ingrid, og vi fant etterhvert ut at Stina hentet presangen sin klokken 8 i morges etter å hå vært på nach. Så da var alt good. Jeg baket pepperkaker og masse annet kaker, så på håndball og var med Birthe, en grådig grei helg med andre ord. Ble massivt troøtt og bakfull i går kveld, la meg 12 og sov til 12, ganske greit.
Over til noe annet, og hvis dere slutter å lese bloggen etter dete, er dere tilgitt. Det har seg slik at jeg har litt problemer med nesen min. Før var den bare mye tett, men nå har den avansert seg og blitt meget dyktig til å lukke seg helt. Hver natt blir den kjempetett, og natt våkner jeg masse av at jeg ikke får puste og er kjempetørr i munnen. Herlig ikke sant? Og det blir enda bedre om morgene, da det løsner litt, som resultere i et blodbad fra nesen.
Jeg har vært masse hos legen som sier at det ikke er fordi jeg bruker nesespray, og at det skal være ufarlig, allikavel prøver jeg å kutte ned. Nå har jeg vært hos spesialist og fått diagnose og anbefaling. Diagnosen kom på en liten gul lapp og het Vasomotrisk Rinitt. Jeg har lest om den nå, og ja, funnet ut at det er nok denne lille stavingsproblematiske sykdommen som har plaget meg. Behandling kan gjøre smed operasjon, der de skjærer vekk nese-muslingen, og det er visst helt SYKT vondt etterpå, og du blør masse og jeg må gå med tamponger i nesen i en uke. Can you blame me for å ikke kaste meg over telefonen for å få operasjonen? Mamma sier selvsagt at dette ikke er noe om og men, hvis det er gale nok så ringer jeg opp sier hun, enough said likssom. Jaja, nok om lidelser, sitter her og hører på julemusikk, og skal gjøre ferdig årets kreative julegaver. Hvorfor tar kreative julegaver så sykt lang tid? Netse år får alle gavekort....
Forresten, i natt drømte jeg at jeg fikk g på eksamen. G likksom, a, b, c, d, e, f, G!..For et liv..
Så gikk vi på fest der vi danset masse, og drakk Gluwhein, som minnet meg om turen til Berlin der vi handlet skinnluer i gluwein-tilstand. Så gikk vi på byen, der jeg slengte en halvspist chicken-bite på en fremmed, vi spilte fotballspill, jeg drakk andre sin øl, vi traff vennen til Stina, og jeg traff Birthe til slutt. En veldig fornøyelig kveld. Resten av natten løp jeg byen rundt i drømmene mine, mens jeg prøvde å finne Stina for å gi henne presangen hennes som hun hadde glemt hos Ingrid. Da jeg våknet ringte jeg Ingrid, og vi fant etterhvert ut at Stina hentet presangen sin klokken 8 i morges etter å hå vært på nach. Så da var alt good. Jeg baket pepperkaker og masse annet kaker, så på håndball og var med Birthe, en grådig grei helg med andre ord. Ble massivt troøtt og bakfull i går kveld, la meg 12 og sov til 12, ganske greit.
Over til noe annet, og hvis dere slutter å lese bloggen etter dete, er dere tilgitt. Det har seg slik at jeg har litt problemer med nesen min. Før var den bare mye tett, men nå har den avansert seg og blitt meget dyktig til å lukke seg helt. Hver natt blir den kjempetett, og natt våkner jeg masse av at jeg ikke får puste og er kjempetørr i munnen. Herlig ikke sant? Og det blir enda bedre om morgene, da det løsner litt, som resultere i et blodbad fra nesen.
Jeg har vært masse hos legen som sier at det ikke er fordi jeg bruker nesespray, og at det skal være ufarlig, allikavel prøver jeg å kutte ned. Nå har jeg vært hos spesialist og fått diagnose og anbefaling. Diagnosen kom på en liten gul lapp og het Vasomotrisk Rinitt. Jeg har lest om den nå, og ja, funnet ut at det er nok denne lille stavingsproblematiske sykdommen som har plaget meg. Behandling kan gjøre smed operasjon, der de skjærer vekk nese-muslingen, og det er visst helt SYKT vondt etterpå, og du blør masse og jeg må gå med tamponger i nesen i en uke. Can you blame me for å ikke kaste meg over telefonen for å få operasjonen? Mamma sier selvsagt at dette ikke er noe om og men, hvis det er gale nok så ringer jeg opp sier hun, enough said likssom. Jaja, nok om lidelser, sitter her og hører på julemusikk, og skal gjøre ferdig årets kreative julegaver. Hvorfor tar kreative julegaver så sykt lang tid? Netse år får alle gavekort....
Forresten, i natt drømte jeg at jeg fikk g på eksamen. G likksom, a, b, c, d, e, f, G!..For et liv..
torsdag 16. desember 2010
At det kan være ganske godt
Da jeg kom hjem hadde pappa inredet rommet mitt, hengt opp gardiner, laget velkommen hjem-kort og kjøpt blomster til meg. Liker at han har sluttet på jobben, så han kan bruke tiden sin på sånne nyttige ting som dette:)
Da jeg dro fra Volda var det en halvmeter snø, og det hadde det vært siden oktober, og jeg var egentlig ganske forsnøy med at det regnet, men i dag våknet jeg opp til hvir hage, og kjente at det perfecto. Høre på julesanger, kjøpe julegaver, drikke kakao og julekaffe på DLK. Fint.
Det er sjelro å kunne være hjemme. i går natt sov jeg 12 timer og i natt sov jeg 11, kjnner at eksmaen-anspent begynner å renne av meg. ÅÅÅ..jeg gleder meg til å lese skjønnlittereatur, å ikke få gjort ting fordi jeg er på nette med god samvittighet, se filmer med gode venner, spise masse dyr og god mat, ta bad,julekonsert og julebord med de vakre, fine. og listen kunnne gått on and on. Men jeg gleder emg også til å kunne få skrevet masse på boken. Nå er hodet mitt klar for kreative bloggtanker og ikke retorikk, pressetikk, hermenuetikk og offentlighetslover.
Og jeg fikk en grådig fin førjulsgave av mor, hun skal spandere et par turer på meg hjem til Bergen neste halvår. Da ble jeg ordentlig glad.
Nå skal jeg snart møte en rødhette og en brunette i byen. Fiiint.
Da jeg dro fra Volda var det en halvmeter snø, og det hadde det vært siden oktober, og jeg var egentlig ganske forsnøy med at det regnet, men i dag våknet jeg opp til hvir hage, og kjente at det perfecto. Høre på julesanger, kjøpe julegaver, drikke kakao og julekaffe på DLK. Fint.
Det er sjelro å kunne være hjemme. i går natt sov jeg 12 timer og i natt sov jeg 11, kjnner at eksmaen-anspent begynner å renne av meg. ÅÅÅ..jeg gleder meg til å lese skjønnlittereatur, å ikke få gjort ting fordi jeg er på nette med god samvittighet, se filmer med gode venner, spise masse dyr og god mat, ta bad,julekonsert og julebord med de vakre, fine. og listen kunnne gått on and on. Men jeg gleder emg også til å kunne få skrevet masse på boken. Nå er hodet mitt klar for kreative bloggtanker og ikke retorikk, pressetikk, hermenuetikk og offentlighetslover.
Og jeg fikk en grådig fin førjulsgave av mor, hun skal spandere et par turer på meg hjem til Bergen neste halvår. Da ble jeg ordentlig glad.
Nå skal jeg snart møte en rødhette og en brunette i byen. Fiiint.
fredag 3. desember 2010
Lesepesten
Lesehesten, lesepesten. Når du gå på skolen klokken 9 og leser til klokken 6, da blir du sliten, når du gjør det hver dag 4 uker på rad, da blir du DAUD.
Å tenke på den 15. når alt dette er over og jeg sitter på flyet hjem og det er jul og det er hjem til jul, ååååå, det skal bli så godt. Beklager litt hvis en du er en som faktisk sjekker denne siden oftere enn jeg legger ut. Jeg har faktisk ofte ideer om innlegg, men de er for tiden veldig perosnlig og etter å ha leste gjennom dem blir jeg litt skremt av meg selv. Nå er det eksman på mandag, og en mandagen etter.
I hodet mitt later jeg som det er kjempegøy og tenker LOL hver gang jeg tenker påeksamen, ganske greit.
Som VOE sier: avstemning!
Hva skal jeg gjøre neste år?
a) Oslo (og california året etter)
b) California
c) Cape town
Hver stemme teller!!!!!!!!!!!!
(skjønner ikke hvorfor de alltid sier det, stemmer teller jo alltid)
Jaja, i går hadde vi pepperkakebaking, julepynting og Love Actually i kollektiv, koselige greier.
Meg for tiden, den blonde lesehesten.
Å tenke på den 15. når alt dette er over og jeg sitter på flyet hjem og det er jul og det er hjem til jul, ååååå, det skal bli så godt. Beklager litt hvis en du er en som faktisk sjekker denne siden oftere enn jeg legger ut. Jeg har faktisk ofte ideer om innlegg, men de er for tiden veldig perosnlig og etter å ha leste gjennom dem blir jeg litt skremt av meg selv. Nå er det eksman på mandag, og en mandagen etter.
I hodet mitt later jeg som det er kjempegøy og tenker LOL hver gang jeg tenker påeksamen, ganske greit.
Som VOE sier: avstemning!
Hva skal jeg gjøre neste år?
a) Oslo (og california året etter)
b) California
c) Cape town
Hver stemme teller!!!!!!!!!!!!
(skjønner ikke hvorfor de alltid sier det, stemmer teller jo alltid)
Jaja, i går hadde vi pepperkakebaking, julepynting og Love Actually i kollektiv, koselige greier.
Meg for tiden, den blonde lesehesten.
lørdag 27. november 2010
Feitabolla
Eksamen er drepen for all kreativ energi. Jeg har jo aldri hatt eksamen på høgskole før, og vet liksom ikke hvor mye en skal kunne. Men jeg står opp 8, går på bibloteket og leser helt til jeg ABSOLUTT ikke orker mer, så er ofte hjemme i 6-tiden. da er jeg dø. Etter mat og tv er energien tilbake, og noen spesiellt gode dager trener jeg også. Har faktisk trent 3 dager denne uken! superklapp på skulderen. Nå er det helg, men tenker å ta en light lesing, sånn te og nøtter og musikk lesing, ikke presse-lesing. På mandag har vi praktisk eksamen i journalistikk, og meg og 2 andre tenker å ta en real fest på desken(teknologi-avdelingen) i kveld, med snop, brus, photoshop og quark.
Eller heter katten TULLA, fornøyd med det navnet. Forleden dag kom huseier på besøk, da sa vi vi passet katten, og han sa at det gikk helt fint, og at han elsker katter. var en lettet gjeng når han gikk. Spørs om vi kan si det flere ganger.
Kjenner at dette med eksamen er ganske slitsomt, har kjørt på nå, men det er nå enda over 2 uker igjen til vi er ferdig, så det er sikkert en dvask astrid som trasker hjem etter siste eksamen.
Når vi snakker om dvask, er jeg blitt dvask. Bare sitter helt i ro hele tiden, pluss at jeg spiser hele tiden. Det blir en feitabolle som kommer hjem for å spise julemat...
Eller heter katten TULLA, fornøyd med det navnet. Forleden dag kom huseier på besøk, da sa vi vi passet katten, og han sa at det gikk helt fint, og at han elsker katter. var en lettet gjeng når han gikk. Spørs om vi kan si det flere ganger.
Kjenner at dette med eksamen er ganske slitsomt, har kjørt på nå, men det er nå enda over 2 uker igjen til vi er ferdig, så det er sikkert en dvask astrid som trasker hjem etter siste eksamen.
Når vi snakker om dvask, er jeg blitt dvask. Bare sitter helt i ro hele tiden, pluss at jeg spiser hele tiden. Det blir en feitabolle som kommer hjem for å spise julemat...
fredag 12. november 2010
A day in a life!
OKi, I går skjedde det mye rart, og det hele tatt mye. Dagen startet med forelseninger fra 08.00 til 14.00, så var det rett hjem å pakke og vaske og rydde. Med sekken på ryggen og vesken i hånden var jeg på vei ut døren. I gangen treffer jeg Berit (samboer) med hendene full av kattemat, kattesand og pappekser. -Ehh..hva skjer? -Ej he kjøpt kattemat, svarer hun. - Jeg ser det, men vi har jo ikke katt. sier jeg. Da åpner hun jakken og ut stikker et bittelite grått kattunge-hodet. Jeg bare stirrer. Riktignok hadde vi forleden snakket om hvor koselig det hadde vært med katteunger, og ja, vi hadde snakket om få en selv, men jeg hadde tydeligvis ikke vært like seriøs som Berit. I samme øyblikk kommer Maja hjem, hun reagere på samme måte som meg, og gir meg et usikkert blik mens vi ser på Berit som ligger og pjatter med katten på gulvet. Jeg må løpe for å rekke bussen. På vei ned stikker jeg innom et appotek for å kjøpe nesespray. På grunn av kattesituasjonen har jeg litt dårlig tid. Med bare 3 minutter til bussen går, får jeg hjelp. Da jeg skal betale har jeg ikke penger på kortet(!). Fortvilet prøver jeg å få resepten min og stikke til bussen, men det er visst ikke så lett, her må kontroll, tilbakebestilling og mer til. Jeg er overstresset og alle appotekarene er rimelig irritert. (og Volda har bare 1 appotek, så jeg må møte alle igjen). jeg løper til bussen, og rekker den akkurat. Når jeg skal gå av klarer den stressede busssjoføren å hekte remmen på sekken min fast i bussen og kjøre! Jeg tnker i et brøkdel og hiver av meg sekken, løper etter bussen og smeller til vinduet. Han stopper og jeg får sekkern tilbake. Bra jeg tenker fort, kjipt å bli dratt med bussen helt til Ørsta.
Fra bussstoppet til flyplassen er det et lite stykke å gå, jeg klarer selvsagt å gå feil og havner i et industri-område. Såvidt jeg finner flyplassen som er på størreslse med en middels stor narvesen. Her sitter jeg og venter, og jammen er ikke flyet 2 timer forsinket. Det skulle fly: Stavanger, balestrand, sogndal, volda, begren, men flyet fikk en teknisk feil og måtte kjøre INNOM Oslo for å repareres. Heldigvis står en eldre mann for underholdning når han snakker med sin kone med mobilen på HØYTALER.
I flyet som er på størrelse med en liten narvesen, får jeg smålig panikk ettersom jeg aldri har flydd småfly. Jeg sier ifra til flyvertinnen, og siden alle sitter omtrent oppå hverandre hører alle det. Det er omtrent bare meg og buissness-men på turen, og alle synes selvssagt det er veldig gøy at jeg er redd og skal "passe på meg". Etter rimelig kort tid lander vi, jeg reiser meg for å gå ut...Ehmm.. Dette ser ikke ut som Flesland? Tenker jeg. Det viser seg at vi landet i Sogndal nå, ikke før. Akk...Jeg skrur på mobilen. Der kommer det en melding om at mamma ikke kan hente meg, og at jeg må ta flybussen. Jeg kommer på at jeg ikke har penger på kortet. RInger Berit, og loser henne gjennom nettbanken slik at hun overfører penger. Innemellom roper hun på Fløtepus(!!!). Blir litt engstelig. Får overført penger like før takeoff.
Ved siden av sitter en mann som mildt sagt byr opp til samtale. Han ser at jeg er redd, og begynner å fortelle detaljert om hvor UTROLIG mye farligere det er å være i en u-båt enn et fly. - Jeg sier at nå kommer jeg ihvertfall aldri til å være i en ubåt. Han ler alt for kraftig, og holder ikke kjeft før vi er nede. Når vi går ut av flyet hinter han om at vi skal ta flybussen sammen, jeg leter etter mobilen i et desperat håp om at mamma har ombestemt seg. Jeg finner den ikke. Får flashback til fjordåret da jeg glemte mobilen på flyet og aldri fikk den igjen. Løper tilbake til flyet, finner den i jakkelommen selvsagt. Det viser seg at snakkemannen har glemt hatten sin. På vei ut av flyet kommer en dame bort til meg og begynner å snakke fort om diverse teknikk....eh...hæ, sier jeg. - Åh..jeg trodde du var flyvertinnen, sier hun....(...). Jeg får hentet bagasjen min og levert hatten i skranken, der sas-personelle ser på meg som om jeg skulle vært julenissen. Så ropes det opp 3 (!) ganger at en perosn har glemt hatten sin i flyet. Jeg går til flybussen, der snakkemann ikke er, og tar den til byen. Kommer hjem, løper ned til Ingrid og spiser indisk mat. Skal gå å legge meg, men fryser ihjel, går opp på loftet og sovner i sofaen. Våkner opp og lurer på hvor jeg er og hvordan jeg havnet her. Litt av en tur
Fra bussstoppet til flyplassen er det et lite stykke å gå, jeg klarer selvsagt å gå feil og havner i et industri-område. Såvidt jeg finner flyplassen som er på størreslse med en middels stor narvesen. Her sitter jeg og venter, og jammen er ikke flyet 2 timer forsinket. Det skulle fly: Stavanger, balestrand, sogndal, volda, begren, men flyet fikk en teknisk feil og måtte kjøre INNOM Oslo for å repareres. Heldigvis står en eldre mann for underholdning når han snakker med sin kone med mobilen på HØYTALER.
I flyet som er på størrelse med en liten narvesen, får jeg smålig panikk ettersom jeg aldri har flydd småfly. Jeg sier ifra til flyvertinnen, og siden alle sitter omtrent oppå hverandre hører alle det. Det er omtrent bare meg og buissness-men på turen, og alle synes selvssagt det er veldig gøy at jeg er redd og skal "passe på meg". Etter rimelig kort tid lander vi, jeg reiser meg for å gå ut...Ehmm.. Dette ser ikke ut som Flesland? Tenker jeg. Det viser seg at vi landet i Sogndal nå, ikke før. Akk...Jeg skrur på mobilen. Der kommer det en melding om at mamma ikke kan hente meg, og at jeg må ta flybussen. Jeg kommer på at jeg ikke har penger på kortet. RInger Berit, og loser henne gjennom nettbanken slik at hun overfører penger. Innemellom roper hun på Fløtepus(!!!). Blir litt engstelig. Får overført penger like før takeoff.
Ved siden av sitter en mann som mildt sagt byr opp til samtale. Han ser at jeg er redd, og begynner å fortelle detaljert om hvor UTROLIG mye farligere det er å være i en u-båt enn et fly. - Jeg sier at nå kommer jeg ihvertfall aldri til å være i en ubåt. Han ler alt for kraftig, og holder ikke kjeft før vi er nede. Når vi går ut av flyet hinter han om at vi skal ta flybussen sammen, jeg leter etter mobilen i et desperat håp om at mamma har ombestemt seg. Jeg finner den ikke. Får flashback til fjordåret da jeg glemte mobilen på flyet og aldri fikk den igjen. Løper tilbake til flyet, finner den i jakkelommen selvsagt. Det viser seg at snakkemannen har glemt hatten sin. På vei ut av flyet kommer en dame bort til meg og begynner å snakke fort om diverse teknikk....eh...hæ, sier jeg. - Åh..jeg trodde du var flyvertinnen, sier hun....(...). Jeg får hentet bagasjen min og levert hatten i skranken, der sas-personelle ser på meg som om jeg skulle vært julenissen. Så ropes det opp 3 (!) ganger at en perosn har glemt hatten sin i flyet. Jeg går til flybussen, der snakkemann ikke er, og tar den til byen. Kommer hjem, løper ned til Ingrid og spiser indisk mat. Skal gå å legge meg, men fryser ihjel, går opp på loftet og sovner i sofaen. Våkner opp og lurer på hvor jeg er og hvordan jeg havnet her. Litt av en tur
lørdag 6. november 2010
I sold my soul to the devil
Jeg har begynt å sjkønne hva jeg har skrevet meg opp på da jeg valgte journalistikk. En kamp med ulver om jobber, og en adressendring til den aktuelle redaksjonen. VG var på besøk hos oss og gjorde det klart at der jobber de 24/7. Hvis det skjer noe må alle være på jobb, alle jobber hele tiden, og det er ikke noe som heter fritid, selv på fritiden. Dette blir også banket inn av lærerene. Vi må forvente å gi 110% og mer til jobben. Dette gjelder spesielt til unge journaliste.Man får jobb hvis man jobber fantastisk i sommerjobber og praksisser, man må bevise og bevis og bevis. Pappa fortalte meg forleden hvordan han fikk jobb i BT. Han hadde praksiss, der jobbet han fra 7- 22, han var aldri med venner eller hadde kjæreste, etter flere forside-oppslag fikk han jobb....
Sånn for det nå være. Jeg gir ikke opp på grunn av stor konkurranse, jeg må bare bli bedre enn dem.;) Skal jeg gjøre noe må jeg gjøre det bra, ikke noe halvgjort bolledeig her i ovnen. Hvis jeg må selge sjelen min til djevelen får jeg gjøre det.
(Men om han vil ha den er ett annet spørsmål.....)
onsdag 3. november 2010
Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.
lørdag 16. oktober 2010
Insanesess
Torgny - "Big Day" from TORGNY on Vimeo.
Torgny Amdam fortsetter samarbeidet med regissør Emil Trier på videoen til låta «Big Day» som ble sluppet i går.
Sist gang tok Amdam og Trier seerne med på rånerfylla i «The Only Game». Denne gangen er det avslutningen av russetiden til en jentegjeng fra Asker som blir portrettert av Triers døsige og sosialrealistiske fortellerstil.
Russejentene roter med russegutter, bader i fontena, drikker vin rett fra tuten, danser og spyr - alt akkopagnert av den tidligere Amulet-vokalistens nye elektropopkrumspring.
«Big Day» er del to i en trilogi som skal ta for seg ungdomsmiljøer og fenomener i Norge - der alle låtene til slutt blir å finne på Torgnys solodebut «Chameleon Days» som kommer i oktober.
Tekst: Lånt fra dagbladet.
Så denne, og av en eller annen grunn digget jeg det. Rykende deilig musikk og sykt kul video.
onsdag 13. oktober 2010
Tid opp i røyk
I dag skjedde det noe rart.
Jeg kunne sove lenge i dag, altså til 8.30....Klokken 07.00 våknet je og var lys våken. Det var ikke det som rart (selv om det er litt rart ja), min første tanke var: "Å, en ekstra time, frem med bøkene! " Mitt morgenklare hode skjønte ganske rask galskapen i dette utsagnet, men til tross for galskapen, så er dette realiteten i en ung journalist-studinnes hverdag. Jeg skulle ønske jeg kunne lese mer, ikke bare for å komme aujourd med min egen samvittighet, men og fordi det er ganske interessant stoff. Men med energikrevende skoledager fra 08.00 til 19.00, med stadige møter, manus-møter, student-tv-innspillinger, oppgaveskring og gruppearbied hver kveld, er det ikke mye tid igjen til bøkene. Jeg har begynt å lese i helgene, det er den enste tiden jeg har igjen som ikke er okkupert av andre.
Hver lørdag de siste 3 ukene har jeg slått med ned på den lille lesesalen på bibloteket som oftest helt alene, tatt et msn-bildet og sendt det til mamma. Nå har jeg et nytt mål: Litt hver dag. Om det så bare er en halv side, så er det bedre enn ingenting.
Men jeg må innrømme at jeg kjente et fnugg av panikk da jeg så at bussturen til Bergen tok 8 timer, 8 timer der jeg kunne lest, men ikke kommer til å lese på grunn av uvennlige vestlandsveier.
Men jeg drømmer da. Drømmer om å drikke en kopp te fordi det er godt, se vinden i trærnene, skyene i fjellene og la tiden vandre samvittighetsfullt avgårde.
Jeg sitter her i svakt stearinlys med en bunke bøker ved siden av, og kjenner at jeg godt kan la lyset falle litt for uforsiktig på bøkene og la alle forhåpninger gå opp i røyk. Det hadde vært ganske greit.
Jeg kunne sove lenge i dag, altså til 8.30....Klokken 07.00 våknet je og var lys våken. Det var ikke det som rart (selv om det er litt rart ja), min første tanke var: "Å, en ekstra time, frem med bøkene! " Mitt morgenklare hode skjønte ganske rask galskapen i dette utsagnet, men til tross for galskapen, så er dette realiteten i en ung journalist-studinnes hverdag. Jeg skulle ønske jeg kunne lese mer, ikke bare for å komme aujourd med min egen samvittighet, men og fordi det er ganske interessant stoff. Men med energikrevende skoledager fra 08.00 til 19.00, med stadige møter, manus-møter, student-tv-innspillinger, oppgaveskring og gruppearbied hver kveld, er det ikke mye tid igjen til bøkene. Jeg har begynt å lese i helgene, det er den enste tiden jeg har igjen som ikke er okkupert av andre.
Hver lørdag de siste 3 ukene har jeg slått med ned på den lille lesesalen på bibloteket som oftest helt alene, tatt et msn-bildet og sendt det til mamma. Nå har jeg et nytt mål: Litt hver dag. Om det så bare er en halv side, så er det bedre enn ingenting.
Men jeg må innrømme at jeg kjente et fnugg av panikk da jeg så at bussturen til Bergen tok 8 timer, 8 timer der jeg kunne lest, men ikke kommer til å lese på grunn av uvennlige vestlandsveier.
Men jeg drømmer da. Drømmer om å drikke en kopp te fordi det er godt, se vinden i trærnene, skyene i fjellene og la tiden vandre samvittighetsfullt avgårde.
Jeg sitter her i svakt stearinlys med en bunke bøker ved siden av, og kjenner at jeg godt kan la lyset falle litt for uforsiktig på bøkene og la alle forhåpninger gå opp i røyk. Det hadde vært ganske greit.
torsdag 7. oktober 2010
torsdag 30. september 2010
Omega 3
I dag er det torsdag, men føles som fredag. Jeg har begynt å ta omega 3 total, Det er to store tabeletter med fine farger. Det er litt gøy. I dag hadde jeg vekkerklokken på 8.15. våknet 06.53, tenkte LOL, snudde meg og drømte farger og virvelvinder, vekkerklokken ringte 8.15, jeg trykte på slå av istedet for snooze, tenkte: "Nå må jeg passe på å ikke sove...
Ding-dong, melding. Melding fra mamma om høst og noe om sol og noe om..nei, nå husker jeg ikke. Dette er første gang NOENSINNE jeg har fått en sånn type melding av mamma, selve sjokket gjorde at jeg våknet, og bra var det for klokken var 8.50. Rakk akkurat skolen, som ligger i hagen min, og braste rett inn på redaksjonsmøtet der jeg fant ut at jeg mistet saken min og skal nå skrive om en ny kafe. Men det går fint. har nok å gjøre uansett. Nå skal jeg skrive opp gårsdagen som var en typisk dag i volda:
09.00 Journalistikk
10.00 redaksjonsmøte
11.00 gjennomgang av oppgave
12.00 redaksjonsmøte 2
13.00 foredrag med referatskriving
15.00 redaksjonsmøtet 3
16.30 hjem, spise og sove en time
18.00 Foredrag nr 2 med referat
21.00Yoga
22.00 Hjemme
Maja har besøk av venninne, skravle med dem til 23
24.00 sove
sånn går nå dagene, jeg prøver å få drukket te og spise høstepler, men det blir mindre tid en ønsket
Unnnskyld for skrivestilen min i dag. Jeg må skrive så displinert på skolen, så alle vandringer, kollebøtter og snurrebasser må skrives utenom. Vel, jeg hadde ikke giddet å lese dette her...(joda)
Hvis dere hadde møtt dere selv, sånn akkurat dere selv, tror du dere hadde blitt venner? Hadde dere likt hverandre?
Svar please.
Ding-dong, melding. Melding fra mamma om høst og noe om sol og noe om..nei, nå husker jeg ikke. Dette er første gang NOENSINNE jeg har fått en sånn type melding av mamma, selve sjokket gjorde at jeg våknet, og bra var det for klokken var 8.50. Rakk akkurat skolen, som ligger i hagen min, og braste rett inn på redaksjonsmøtet der jeg fant ut at jeg mistet saken min og skal nå skrive om en ny kafe. Men det går fint. har nok å gjøre uansett. Nå skal jeg skrive opp gårsdagen som var en typisk dag i volda:
09.00 Journalistikk
10.00 redaksjonsmøte
11.00 gjennomgang av oppgave
12.00 redaksjonsmøte 2
13.00 foredrag med referatskriving
15.00 redaksjonsmøtet 3
16.30 hjem, spise og sove en time
18.00 Foredrag nr 2 med referat
21.00Yoga
22.00 Hjemme
Maja har besøk av venninne, skravle med dem til 23
24.00 sove
sånn går nå dagene, jeg prøver å få drukket te og spise høstepler, men det blir mindre tid en ønsket
Unnnskyld for skrivestilen min i dag. Jeg må skrive så displinert på skolen, så alle vandringer, kollebøtter og snurrebasser må skrives utenom. Vel, jeg hadde ikke giddet å lese dette her...(joda)
Hvis dere hadde møtt dere selv, sånn akkurat dere selv, tror du dere hadde blitt venner? Hadde dere likt hverandre?
Svar please.
torsdag 23. september 2010
søndag 12. september 2010
fredag 10. september 2010
Ekstra lett
Noen ganger kan det være gøy å ha det kjipt, spesielt hvis man har en venn som heter Stina. Hun får det noen ganger til å virke så lett:
1)
- (a)Jeg skjønner ikke hva det er, alt er bare gale
-(s) Ta jerntabeletter, da sluttet jeg å være rastløs
2)
- (s)Var du full?
- (a) nei, jeg gjør sånne ting edru
-(s)Da slipper du ihvertfall fylleangst
-(a) får bare vanlig
-(s) ja.
3)
(s) Bare begynn å løp på fjellet, da ordnet alt seg for meg
(a) Men jeg vil jo ha venner, det er jo ingen på fjellet
(s) Jaja, men bare løp på fjellet, du blir sikkert glad
4)
(s) Ingen action?
(a) Nei, jeg har jo mitt lille sosiale problem
(s) Åja, det var det ja.
1)
- (a)Jeg skjønner ikke hva det er, alt er bare gale
-(s) Ta jerntabeletter, da sluttet jeg å være rastløs
2)
- (s)Var du full?
- (a) nei, jeg gjør sånne ting edru
-(s)Da slipper du ihvertfall fylleangst
-(a) får bare vanlig
-(s) ja.
3)
(s) Bare begynn å løp på fjellet, da ordnet alt seg for meg
(a) Men jeg vil jo ha venner, det er jo ingen på fjellet
(s) Jaja, men bare løp på fjellet, du blir sikkert glad
4)
(s) Ingen action?
(a) Nei, jeg har jo mitt lille sosiale problem
(s) Åja, det var det ja.
onsdag 8. september 2010
Balsam for en rastløs sjelen
I fjor satt jeg sammenhengende på fly. Køben, Oslo, Berlin, Trondheim, Oslo, Bangalore, New Dehli, Goa, Frankfurt, Oslo, Trondheim, Oslo, London og Bergen innemellom dette. Nå er jeg i ro her i Volda, innestengt mellom 13 fjell. Men kløen tar på, reisekløen altså. Jeg vil ut igjen. Jeg tenker på Guatemala, Kreta, USA, Sør-afrika og overraskende nok; India. Forleden gikk jeg over et byggfeltet i volda "sentrum" , gul støvete sandvei, solen skinte ned og lyste opp gulfargen. Jeg lukket øynene, kunne høre trafikk, folk som snakket fort, roping, bjeffing, tuting. Så åpnet jeg øynene, så narvesen foran 3 grønne fjelltopper, definitivt i Norge.
Ellers føles det som jeg er i tilbake i Usa. Er på skolen dagen lang, alltid solskinn, varmt om dagen, kaldt om kvelden, spennende timer, gøye skolebøker, være med på alt som "skjer etter skoletid", å grue seg til helgen fordi jeg ikke vet hvem jeg skal være med, å være borte hjemmefra, å være ensom...jaja, jeg har ingen venner, krise.
Har gått fra å være litt trist, til å sette meg på min høye hest og hente fram galgehumoren. Jeg omtaler det som mitt lille sosiale problem. Hurra.
Uansett, nok om det. For jeg teller ned, teller ned til onsdag neste uke. Klokken 17.oo tar jeg flyet fra Ålesund til Trondheim, så den tradisjonelle togturen til Røra, så den lille åsveien til Sund. Man blir likssom aldri helt ferdig med den skolen. ÅÅÅ, så jeg gleder meg! Gleder meg til å se det fantastiske India-folket mitt igjen, som jeg savner så mye at det brister. Jeg har 4 små brister i hjertet (en for hver av dere, værsegod). Det skal bli godt, det skal bli balsam for sjelen. Jeg tenker å reise til Ålesund tidlig om morgenen, for å oppleve byen, ta meg en liten shoppingøkt, en kafe eller to, pleie forhold mellom Meg og Megselv.
Etter Sund blir det en helg i Trondheim med gode nye og gode gamle. Blir bra aktivitet for rastløsheten.
lørdag 28. august 2010
Filter på
For 4 dager siden blogget jeg et innlegg der jeg verbalt kledde meg helt naken. Etter 20 min på bloggen fikk jeg panikk og slettet det, filteret er tilbake. Nå tenkte jeg egentlig jeg skulle fortelle litt om hva jeg gjør, hvordan jeg har det og slik, men tror heller jeg skal fortelle om drømmen min i natt, og de som vil lese mellom linjene, analysere eller tolke, finner nok ut hvordan jeg har det.
Jeg hadde drukket mer en anbefalt og hodet var surr, så jeg sovnet momentant:
"Jeg bodde på en korridor med flere jenter, alle var så søte og hyggelige og jeg likte dem så godt. Jeg var så glad over at jeg likte dem så godt. Plutselig ser jeg ned på kroppen min og den er naken, alle kan se det, men ingen sier noe. Jeg prøver å skjule det, men hver gang jeg ser på kroppen min igjen er jeg naken. Og jeg går og går langs gaten, for dette er London, men plutselig stopper det, det er fjell på alle sider, innestengt av fjell. Jeg legger hodet bakover, men fjellet er så høyt at jeg ikke kan se toppen. Jeg faller bakover og forsvinner." Så våkner jeg.
Nå må jeg gå, for jeg skal på loppemarked, så skal jeg møte noen jenter og lage boller, så skal jeg faktisk ut på fest igjen..
Jeg hadde drukket mer en anbefalt og hodet var surr, så jeg sovnet momentant:
"Jeg bodde på en korridor med flere jenter, alle var så søte og hyggelige og jeg likte dem så godt. Jeg var så glad over at jeg likte dem så godt. Plutselig ser jeg ned på kroppen min og den er naken, alle kan se det, men ingen sier noe. Jeg prøver å skjule det, men hver gang jeg ser på kroppen min igjen er jeg naken. Og jeg går og går langs gaten, for dette er London, men plutselig stopper det, det er fjell på alle sider, innestengt av fjell. Jeg legger hodet bakover, men fjellet er så høyt at jeg ikke kan se toppen. Jeg faller bakover og forsvinner." Så våkner jeg.
Nå må jeg gå, for jeg skal på loppemarked, så skal jeg møte noen jenter og lage boller, så skal jeg faktisk ut på fest igjen..
søndag 22. august 2010
Punktum
Det eneste jeg husker fra denne uken er enten å å stirre i puten min eller i en tom flakse. Hvis vi ikke gjore noe, sov vi. Ingen av oss har egentlig blitt kjent fordi vi alle går rundt i en zombietåke av bakfullhet og trøtthet. Men jeg har danset mye, mest fordi jeg ville slippe unna tørrprat, litt fordi de spilte rå musikk. Nå ligger jeg i sengen min, hodet suser, rommet er fullt av bluser og jeg har ingen rene truser. Huffda. Jeg burde ikke skrive mer. Punktum.
onsdag 11. august 2010
onsdag 4. august 2010
Flyplass
Jeg har en liten svart bok med meg overalt i tilfellet jeg skulle få et anfall skrivekløe. Så på min ukeslange England-tur har jeg fått skribblet litt her og litt der. Skal legge ut en del av tekstene, her er den første:
PLING-PLING!. Jeg elsker at jeg har skrevet i kalenderen 11.50 London. Sånn i tilfellet jeg skulle glemme å reise, for å så komme på at det "Åja, det var det ja". Så nå sitter jeg her, venter. Jeg venter alltid på flyplasser. Jeg har sikkert brukt en måned av livet mitt på å vente på flyplasser, minst 2 av ukene på værnes der jeg en gang ventet i 9 timer, uten at flyet var forsinket. (Betalt transport av folkehøgskolen var verdt 9 timers ventetid, glad jeg ikke er fattig lenger)
Da jeg skulle reise fra India kom jeg 5 timer før flyet gikk (men da var livet i unntakstilstand, så det gjelder ikke) Nå sitter jeg her igjen, 2 timer til flyet går, alle som sitter rundt meg skal ta et annet fly enn meg. Når de går er jeg alene( Men unntak av en annen god-tid-er-fint rødhåret (selvfølgelig) brite). Neste gang jeg flyr skal jeg legge inn litt knapt med tid, sånn at jeg kan se at det også går helt fint. Jaja, nå dreper jeg tid med pennen. Den tok ikke Securitas fra meg, selv om det er et ganske effektivt våpen - mot kjedsomhet.
En liten hyllest til flyplasser, som jeg elsker til tross for at jeg ikke elsker å fly.
lørdag 24. juli 2010
Give me a smile, baby!
Noen ganger er alt riktig så bra. Slik som nå. Utenfor har himmelen en blå krystallfarge, ved siden av meg står en koffert som skal fraktes til London i morgen, foran meg har jeg 8 meget inntektsgivende timer med en zuperzøt Ingvild i butikken,west wing har ALDRI vært så spennende og jeg har en helt ny sesong nedlastet, og litt innemellom så kommer jeg på at jeg skal studere det jeg har aller mest lyst til. Da smiler jeg. Litt.
onsdag 21. juli 2010
shameless
Det skarpe morgenlyset blender øynene. Fuglene kvitrer og morgentrafikken har såvidt begynt. Butikkmannen koster gaten foran forretningen, fra bakerier lukter det nystekte bakevarer, gittere foran butikker åpner seg og avslører nattens fasade. En tidlig jogger kappløper med dresskledde menn på vei til jobb. Kostebilen sveiper sakte forbi før den tar dagen. Hele byen våkner til livet. Å, for en herlig morgenstund.
Hodet henger, kikker på stiletthælene som fører et sted; Sengen. Dead girl walking, walking the walk of shame.
Hodet henger, kikker på stiletthælene som fører et sted; Sengen. Dead girl walking, walking the walk of shame.
tirsdag 13. juli 2010
My house
Ingenting er som når jeg er alene hjemme, det er alt! Uten å vite det ender huset opp på samme måte hver eneste gang. Alle dører er åpne til alle rom, alle vinduer er åpne, det er musikk og radio på overalt, jegbaker kake, bare for at det skal lukte godt. Jeg fordeler alle blomstene fra stuen rundt i huset. Jeg tømmer kjøleskapet for mat uten å handle inn nytt. Jeg spiser middag 2-3 ganger i uken, og da noe dyrt og veldig godt. Jeg drikker vin og ser på fashion tv til langt på natt. Spiser 4 epler og 5 kopper kaffe til frokost. snakker med Sam. Mye.
(Uff, plutselig så jeg framtiden min der. Tror jeg må få meg mannfolk før jeg får flere katter...)
Nå sover jeg på morogfar sitt rom, og der fant jeg en skatt! En vinflaske glemt/fortrengt fra forrige søndag da jeg lå og slikket mine angst-sår.
Nå er himmelen vakker og mørkeblå, jeg ligger i sengen og stirrer på katten, katten sitter i vinduet og stirrer ut. Han stirrer lenge, lurer på hva han ser på. Kanskje han ser på lyset fra 1000 hjem, kanskje han ser små dyr hagen, kanskje vinden i trærne eller kanskje han ser noe som vi ikke kan se..
Abonner på:
Innlegg (Atom)