SNX

Jeg har faktisk en liste med bloggideer jeg skulle skrive om nå. Men rommet mitt.....

Tror jeg må prøve å få pakket ut først ja. Men dere jeg har to nye ting som har skjedd i livet mitt. Den første er at jeg har funnet Norges kjekkeste mann. Det er han her:

Ailo Gaup heter han, og ALLE må se dokumentaren om han på NRK, her er link: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/738853/. Synd han er kjæreste med en eller annen Anne Rimmen.

 Den andre tingen som har skjedd meg er at jeg leste denne boken på bussen fra Volda til Bergen:

Jeg er forandret. Jeg har fått et større syn på livet. Jeg vet jeg er sviskete nå, men det er sant. Det finnes mer mellom himmel og jord, og det er fantastisk.

 Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd med skriften her nå, den skrives likssom baklengs og fyller ikke hele linjen. Jeg tror jeg skifter plattform. For real.

Nå må jeg rydde, Ingrid kommer om en time. Hører på Lørdagsrådet på en søndag på NRK p3. Verdens beste program. SNX.  

Død og fordervelse

Jeg knekker. Møter veggen 15 ganger dagen. Skal lære meg 1000 sider innen tirsdag. Skuldre over ører og hodet i (skole)bind. Etter tirsdag kommer jeg tilbake med et smell. Da skal jeg blow your mind med blogg-innlegg. Gleder meg allerede. Så vi sees neste uke. Forhåpentligvis....

lille latter

Latter er et spontant emosjonelt utbrudd som kan forekomme når man ser noe som er komisk eller «lattervekkende», og i sosiale situasjoner hvor den leende ønsker å bli akseptert. Selve latteren fremkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd. Den kan fremkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli. Innånding av dinitrogenoksid kan også utløse latter; andre medikamenter og psykofarmaka slik som cannabis kan også utløse sterk latter. Hvis latteren blir svært sterk kan den utløse tåreflod, og også moderat hodepine og muskelsmerte på grunn av den fysiske belastningen.

Latter er ansett for å være en del av den menneskelige oppførsel som er regulert av hjernen. Den vil ofte være et hjelpemiddel for mennesker til å klargjøre deres sosiale interaksjonsmønstre, og gir en følelsesmessig kontekst i konversasjon. Latter synes noen ganger å være smittsom, og det at en person ler medfører at andre som observerer situasjonen responderer på tilsvarende vis, med latter

Kilde: Wikipedia

We were dreamers

Kilde: http://www.the-electric.blogspot.com/

Blue

“But you're bound to lose


If you let the blues

get you scared to feel”
 
Joni Mitchell
 

Fornuft og følelser

Det er en fin fønvind. Vinduet står helt åpent. Kjolen og gardinene danser i sommerbrisen. I sengen ligger en sliten jente. I går tapte fornuften. I dag får hun svi for det.

Denne uken har det vært dokfilm-festival i Volda. Jeg har ikke jobbet frivillig, i motsetning til mine medstudenter. De har gjort det for å få bilett til den legendariske lørdagsfesten. Jaja, tenkte jeg. Jeg har vel best av å lese hele helgen uansett, eksamen er jo på fredag. Men i det siste har jeg gått litt lei denne fornuftige stemmen som jeg synes gjør livet mitt litt kjedeligere. Så lørdag kveld satt jeg og grillet med noen folk og nippet vin. Mye vin. Etthvert begynte jeg å sutre litt for at jeg ikke hadde bilett, mens alle andre hadde. De andre begynner å spekulere på om de kan kaste meg over gjerdet. Akkurat da ringer mobilen. Aina er nede på festen nå og har fått tak i en gratis-bilett. Etter det var veien til vinkartongen kort. Gøy var det. Men jeg kunne spart for å tenke at jeg kunne kjøpe drikke hvert prisen på biletten siden jeg hadde kommet inn gratis. Jeg kunne også spart meg og danse alene fordi alle jeg kjente var gått. Danset helt til de skrudde på lyset. Jeg kunne også spart meg på å flørte med en overpretensiøs kunstner på 30 år som hadde laget en super-kunstnerisk film fra en syre-tur i Asia. Det var veldig artig og late som om det han sa gjorde virkning. Og jeg merket at jeg moret meg med å prøve å provesere han. Disse kunstnere har så mye følelser. Gøy å pirke litt i. Da jeg senere på kvelden så han snakke tett med en hot tattis-babe, kastet jeg en glow-stick på han og tenkte at nå tar jeg turen hjem. Men gjorde aldri det. Jeg hadde den følelsen av at kvelden aldri skulle ende. Så jeg vandret rundt alene og snakket litt med alle. Sorry at dere får hele fest-resumeet, men jeg har ingen å snakke med det om her. Så bloggen får bli my silent friend.

Da jeg våknet opp i dag hadde jeg mistet klokken min og satt med to mobiler i hånden. Heller to enn ingen. Nå skal jeg begynne å lese. Alt for sent. Fornuften sitter og surmuler i et hjørnet. Gjennom sammenbitte tenner sier han . "I told you so"

tre helger til