7 minutters tanker

For å vise hvor fæl familie Mathilda hadde, spiste de middag foran tven. Amrikansk tv-middag. Et uttrykk for forbannelsen av den nye genrasjonens gaver. For er det ikke slik at vi lar duppeditter underholde oss uansett hvor vi gjør?  For et par dager siden satt jeg på t-baneperrongen og ventet. Jeg hadde ikke strøm på mobilen, jeg hadde ikke avis og til og med ikk en skolebok. Og det var 7 minutter til t-baene kom. "Hva skal jeg gjøre da? Bare sitte å stirre ut i lutfen?"

Ja, hvorfor ikke. Hvor mye er syn minutter av en dag uansett? Bortover perrongen satt alle med hodet hengende ned. Hengende ned i en fem centimter stor skjerm. Må vi vente, vil vi bli underholdt. Vi leser ipad på kafe, hører på radio når vi rydder, ser på tv om kvelden og serier om natten. I timen på min skole sitter 80 prosent av klassen på nettsider hvis forelsningen i ett sekund er litt for kjedelig. Se for deg og sitte i sofaen, med en kop te. Ingen ting annet. Hvor lang tid går det før du henter pc?

Hva skjer med oss når vi ikke gir oss selv 7 minutter til å la tankene fly. Når de alltid blir holdt nede av underholdning som strømmer inn i topplokket. Hva skjer når vi hele tiden skal gjøre ting mens vi går, mens vi sitter på bussen, mens vi spiser?

Hva skjer emd barna vi oppdrar i dette samfunnet? Tre år gamle barn som leker med ipader, tiåringer som spiller wordfeud på iphoner når de sitter på trikken.Er det en flukt fra kjedsomhet? Kjeder barn seg ikke lenger?

Så mye fikk jeg tenkt på syv minutter før t-banen kom. Så mange viktige tanker har jeg ikke tenkt på lenge.

Glimt i stål

Oslo er som et barnevernsbarn. Trasig og kald, brutal og hard, med mange lag. Han viser muskler og slipper ikke blikket. Men noen ganger, som sjønnheten i en sårbar kriger, hvis han glimt. Glimt av en sjønnhet som blir så vakker fordi kontrasten er så stor.

Bergen er lillebroren. Lillebroren som ikke klartet ut vinduet ett om natten for å røyke. Bergen fikk kjærlighet og tryggheten. Men Bergen glimter ikke i stålet. I Bergen er det ingen som jåler. Når byen tar solhatten på, er den vakrere enn alle sammen. Men den liker seg best med den stille grå hatten.
Og kunne ha Bergen som mor og Oslo som kjæreste er det beste. Trygghet og spenning.

Hull i Himmelen

Har du noen gang sett en ung mann bli skutt til himmels

For kordan kunne eg la deg gi opp
Og det gikk opp for seint, at eg faktisk hadde
Skjært av meg armen min for å holde din

Vi var frie som fengselsfugler, når vi fløy gatelangs
Og under gatelysene sverget vi at vi skulle forbli
Og du sa alltid eg var for fin til å ha så dårlig med tid
Men tidevannet tok deg først og eg får aldri slukket min tørst

Så kan du komme ned å hente meg
Eg kjenner det på pulsen at det nærmer seg



Å, eg vet noe forsvant I meg når eg mast Maria
Men ikkje la meg bli som eg var før eg fant Maria
Eg vil heller bli funnet der eg gikk for langt
Du gikk ut for godt, og eg står igjen og ser opp

Så kan du komme ned å hente meg
Eg kjenner det på pulsen at det nærmer seg
Eg burde holdt meg hjemme, klarer ikkje holde meg lenger
Eg burde holdt meg hjemme, men har ikkje noe hjem lenger
Så kan du komme ned å hente meg
Eg kjenner det på pulsen at det nærmer seg