Feitabolla

Eksamen er drepen for all kreativ energi. Jeg har jo aldri hatt eksamen på høgskole før, og vet liksom ikke hvor mye en skal kunne. Men jeg står opp 8, går på bibloteket og leser helt til jeg ABSOLUTT ikke orker mer, så er ofte hjemme i 6-tiden. da er jeg dø. Etter mat og tv er energien tilbake, og noen spesiellt gode dager trener jeg også. Har faktisk trent 3 dager denne uken! superklapp på skulderen. Nå er det helg, men tenker å ta en light lesing, sånn te og nøtter og musikk lesing, ikke presse-lesing. På mandag har vi praktisk eksamen i journalistikk, og meg og 2 andre tenker å ta en real fest på desken(teknologi-avdelingen) i kveld, med snop, brus, photoshop og quark.

Eller heter katten TULLA, fornøyd med det navnet. Forleden dag kom huseier på besøk, da sa vi vi passet katten, og han sa at det gikk helt fint, og at han elsker katter. var en lettet gjeng når han gikk. Spørs om vi kan si det flere ganger.

Kjenner at dette med eksamen er ganske slitsomt, har kjørt på nå, men det er nå enda over 2 uker igjen til vi er ferdig, så det er sikkert en dvask astrid som trasker hjem etter siste eksamen.

Når vi snakker om dvask, er jeg blitt dvask. Bare sitter helt i ro hele tiden, pluss at jeg spiser hele tiden. Det blir en feitabolle som kommer hjem for å spise julemat...

A day in a life!

OKi, I går skjedde det mye rart, og det hele tatt mye. Dagen startet med forelseninger fra 08.00 til 14.00, så var det rett hjem å pakke og vaske og rydde. Med sekken på ryggen og vesken i hånden var jeg på vei ut døren. I gangen treffer jeg Berit (samboer) med hendene full av kattemat, kattesand og pappekser. -Ehh..hva skjer? -Ej he kjøpt kattemat, svarer hun. - Jeg ser det, men vi har jo ikke katt. sier jeg. Da åpner hun jakken og ut stikker et bittelite grått kattunge-hodet. Jeg bare stirrer. Riktignok hadde vi forleden snakket om hvor koselig det hadde vært med katteunger, og ja, vi hadde snakket om få en selv, men jeg hadde tydeligvis ikke vært like seriøs som Berit. I samme øyblikk kommer Maja hjem, hun reagere på samme måte som meg, og gir meg et usikkert blik mens vi ser på Berit som ligger og pjatter med katten på gulvet. Jeg må løpe for å rekke bussen. På vei ned stikker jeg innom et appotek for å kjøpe nesespray. På grunn av kattesituasjonen har jeg litt dårlig tid. Med bare 3 minutter til bussen går, får jeg hjelp. Da jeg skal betale har jeg ikke penger på kortet(!). Fortvilet prøver jeg å få resepten min og stikke til bussen, men det er visst ikke så lett, her må kontroll, tilbakebestilling og mer til. Jeg er overstresset og alle appotekarene er rimelig irritert. (og Volda har bare 1 appotek, så jeg må møte alle igjen). jeg løper til bussen, og rekker den akkurat. Når jeg skal gå av klarer den stressede busssjoføren å hekte remmen på sekken min fast i bussen og kjøre! Jeg tnker i et brøkdel og hiver av meg sekken, løper etter bussen og smeller til vinduet. Han stopper og jeg får sekkern tilbake. Bra jeg tenker fort, kjipt å bli dratt med bussen helt til Ørsta.

Fra bussstoppet til flyplassen er det et lite stykke å gå, jeg klarer selvsagt å gå feil og havner i et industri-område. Såvidt jeg finner flyplassen som er på størreslse med en middels stor narvesen. Her sitter jeg og venter, og jammen er ikke flyet 2 timer forsinket. Det skulle fly: Stavanger, balestrand, sogndal, volda, begren, men flyet fikk en teknisk feil og måtte kjøre INNOM Oslo for å repareres. Heldigvis står en eldre mann for underholdning når han snakker med sin kone med mobilen på HØYTALER.

I flyet som er på størrelse med en liten narvesen, får jeg smålig panikk ettersom jeg aldri har flydd småfly. Jeg sier ifra til flyvertinnen, og siden alle sitter omtrent oppå hverandre hører alle det. Det er omtrent bare meg og buissness-men på turen, og alle synes selvssagt det er veldig gøy at jeg er redd og skal "passe på meg". Etter rimelig kort tid lander vi, jeg reiser meg for å gå ut...Ehmm.. Dette ser ikke ut som Flesland? Tenker jeg. Det viser seg at vi landet i Sogndal nå, ikke før. Akk...Jeg skrur på mobilen. Der kommer det en melding om at mamma ikke kan hente meg, og at jeg må ta flybussen. Jeg kommer på at jeg ikke har penger på kortet. RInger Berit, og loser henne gjennom nettbanken slik at hun overfører penger. Innemellom roper hun på Fløtepus(!!!). Blir litt engstelig. Får overført penger like før takeoff.

Ved siden av sitter en mann som mildt sagt byr opp til samtale. Han ser at jeg er redd, og begynner å fortelle detaljert om hvor UTROLIG mye farligere det er å være i en u-båt enn et fly. - Jeg sier at nå kommer jeg ihvertfall aldri til å være i en ubåt. Han ler alt for kraftig, og holder ikke kjeft før vi er nede. Når vi går ut av flyet hinter han om at vi skal ta flybussen sammen, jeg leter etter mobilen i et desperat håp om at mamma har ombestemt seg. Jeg finner den ikke. Får flashback til fjordåret da jeg glemte mobilen på flyet og aldri fikk den igjen. Løper tilbake til flyet, finner den i jakkelommen selvsagt. Det viser seg at snakkemannen har glemt hatten sin. På vei ut av flyet kommer en dame bort til meg og begynner å snakke fort om diverse teknikk....eh...hæ, sier jeg. - Åh..jeg trodde du var flyvertinnen, sier hun....(...). Jeg får hentet bagasjen min og levert hatten i skranken, der sas-personelle ser på meg som om jeg skulle vært julenissen. Så ropes det opp 3 (!) ganger at en perosn har glemt hatten sin i flyet. Jeg går til flybussen, der snakkemann ikke er, og tar den til byen. Kommer hjem, løper ned til Ingrid og spiser indisk mat. Skal gå å legge meg, men fryser ihjel, går opp på loftet og sovner i sofaen. Våkner opp og lurer på hvor jeg er og hvordan jeg havnet her. Litt av en tur

I sold my soul to the devil

Jeg har begynt å sjkønne hva jeg har skrevet meg opp på da jeg valgte journalistikk. En kamp med ulver om jobber, og en adressendring til den aktuelle redaksjonen. VG var på besøk hos oss og gjorde det klart at der jobber de 24/7. Hvis det skjer noe må alle være på jobb, alle jobber hele tiden, og det er ikke noe som heter fritid, selv på fritiden. Dette blir også banket inn av lærerene. Vi må forvente å gi 110% og mer til jobben. Dette gjelder spesielt til unge journaliste.Man får jobb hvis man jobber fantastisk i sommerjobber og praksisser, man må bevise og bevis og bevis. Pappa fortalte meg forleden hvordan han fikk jobb i BT. Han hadde praksiss, der jobbet han fra 7- 22, han var aldri med venner eller hadde kjæreste, etter flere forside-oppslag fikk han jobb....

Sånn for det nå være. Jeg gir ikke opp på grunn av stor konkurranse, jeg må bare bli bedre enn dem.;) Skal jeg gjøre noe må jeg gjøre det bra, ikke noe halvgjort bolledeig her i ovnen. Hvis jeg må selge sjelen min til djevelen får jeg gjøre det.
(Men om han vil ha den er ett annet spørsmål.....)

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blående fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.