Hello darkness

Det startet på Fredag. Jeg og Bii så 2012 på kinio. En total ødeleggelse av jorden. Stopper aldri. Heltene overlever på nytt og på nytt. Altid på tampen. Nervene mine ble ødelagt. Post filmen var vi svimle og euforiske. Ettter en 2 timers lang latterkrampe tok jeg kvelden.

Neste dag ville vi gå ut. Det var det bare vi som ville, så vi bestemte oss for å gå duo på byen. Men jeg hadde tydeligvis ikke kommet ut fra den merkelig fasen i går, og satte igang med å skure gulvet på rommet. Plutselig fant jeg ut at jeg ville se lysfesten.

I et usunt innslag av spontanitet, satte jeg på meg høye hæler og spang til byen. I steinkjellergaten satte showet igang. Jeg hadde orkester plass ved et juletre og så toppen av et hus med litt fyrverkeri bak.

Men plutselig fikk jeg en rakett i baken og føk ned til byen. Og bra var det, for da fikk jeg tatt dette bildet.




Etter å ha spist i byen og gått hjem for å ta på meg kjole og gått nedover til byen igjen, var jeg på plass hos Bii. Vors på badet, husets varmeste rom.


Ut på byen. Vi satte dansegulvet igang på Metro, før vi fant ut at 100 kroner er for mye å betale for alkohol(frie)drinker. Vi satte kursen mot sjøboden der vi lurte julebordsfylliker til å kjøpe drikke til oss. På veien hjem ringer telefonen min. " Jeg har funnet et kort her; Sund folkehøgskole, ditt? Er du Astrid? Har du lommeboken din?" Faen. Ringte nødnummer tul banken. Fortalte om hele kvelden min til den stakkers vakten. Sperret kortet.




Neste morgen. Våkner. Shit, ingen lommebok. Shit, sinnsyk kvalm. Jeg tvinger Birthe til å være med meg så jeg ikke drukner meg i min egen dyne. Vi går på gb for å vise søndagsarbeiderne hvor deilig det er å ha fri. Inntar dagens første måltid 17.30


Går hjem for å legge meg tidlig. 23 er jeg i seng, 5 skal jeg stå opp. 3.30 er jeg ennå våken. Hello, Darkness my old friend. Faen ta sovelegen( som tar 800 for en halvtime). Går på jobb i 8 timer med 1 times søvn i bakhånden. Sier ikke noe om min tilstand ettersom jeg ikke ønsker falsk empati.


Går hjem, sover. Krangler med min søster om nettet. Taper. Går ned på rommet for å kjenne på hodepinen og se på skins. Konkludere med at jeg har det verre enn dem. Kommer av og til på at jeg ikke har lommebok. Bestememr meg for at dagen er håpløs og ikke til å redde. For å skåne hode, skrur jeg av lyset. Hello, Darkness

Skjerm meg

Jeg er lei av skjermer. Jeg har lyst til å være med venner og finne på noe annet enn å stirre på skjermer. Jeg har lyst å løpe på fjellet, kjøre fort midt på natten, bake boller med rare former, lage film, svømme, spille fantasia til latterkrampen tar oss, sitte på kafe i mange timer og skravle til kjeven blir vond.

Men rett skal være rett, jeg er maks tv-data-serie-nerd, men noen ganger blir jeg lei og litt...rastløs

Å, jul med din glede?

Nå sitter jeg i badekaret, uten vann selvsagt. Jeg har kjøpt meg ny data, men hva hjelper det når man kommer hjem til et hus uten nettverk? Vi har funnet ut at det eneste stedet i huset med nett er badet i ene enden, for da kan vi stjele naboens nett. Etter å ha sittet rakrygget på et dosete i en halvtime, fant jeg ut at å sitte/ligge i badekaret egentlig var grådig greit.

Ftr har jeg blondet håret. Ikke et fint-nå-kan-ingen-se-etterveksten-min-farge, men en super-blond-pamela-puppe-blond. Great. I natt var det noen som raserte pepperkakebyen. Som Birthe sa så ville ikke dette hendt om den enda lå i 5. etasje i Galleriet. Men tenk da, hvem er det virkelig som gidder å ødelegge over 5oo pepperkakehus? På en lørdagskveld? Var det likksom lørdagsplanen? "Hva skal vi gjøre i kveld? Lei en film?ut? kino? knuse pepperkakebyen?"

Jeg sier meg enig med Politiet; For noen tapere.

I kveld skal jeg på kino med lillesøsteren, vi skal se Jul i Blåfjell, Nei! Julenatt i Blåfjell. Tenk at jeg kunne ta så feil. Etter å ha sjekket litt rundt, har jeg funnet ut at tv2 ikke sender julekalender i år. Og jeg klarer ikke finne NRK sin heller. Det kommer til å bli en rar jul. Knust pepperkakeby, ingen julekalender, julefilmer på kino i november og Astrid i badekaret hele desember.

love your PC

Nå er jeg ganske trøtt, men jeg kan ikke gå å legge meg på leeeenge. For jeg har fått låne Åshild sin data siden hun sover. Den eneste tiden på døgnet hun godtar at jeg låner den. Så nå må jeg gjøre alt jeg ikke har fått gjort den siste tiden, i tilegg til å få til litt kvalitetstid. Ååårhh, så godt det er å kose seg med en en data. Dette går ikke lenger. Jeg må ut og kjøpe en data. I morgen. Faen.

Oh yeah

Birthe har kommet hjem. Jeg har fri. Lønningen rullet akkurat inn på konto. Hva mer kan man ønske? I natt blir det fest

Strawberry fields

I dag har det vært en en fin soldag i Bergen by, ikke at jeg fikk den med meg der jeg sto med hodet i mandelboller, men lengden på køen fortalte meg at været var bra. Jeg fikk heldigvis sett snurten av solen før den forsvant inn i gullfjellet i firetiden. Nå kommer mørket folkens...

Den siste tiden har jeg utviklet et drømmescenario: Jeg står på GB og legger Provance-skinke og pepperrull på plass en sen onsdagsettermiddag. Sollyset skinner inn vinduet og blender meg. Ut av lyset kommer det en kunde. Jeg kan ikke se personen ordentlig før hun er helt framme med disken. Da ser jeg hvem det er: Linda Eide! Jeg spiller cool og ikke starstruck i det hele tatt. Lager en profesjonell baguett og......gir den GRATIS! Jeg sier at hun er den morsomte jeg vet om og tvinger på henne en gratis smoothie mangedream og gratis en varm sjokolade. Men...jeg vet at dette er en umulige fantasi, som må legges i fantasi-skrinet ved siden av epleslang med Robert Pattison og personlig matkurs med Meryl Streep. Men jaja, men vet jo aldri...

Linda Eide fortjener et bilde. Her koser Eide seg på dataen

Uansett, med henvisning til overskrift, i natt drømte jeg om jordbær. Store, små. Runde, spisse. Røde, rosa. jorbær etter jorbær. Analyze that!

( Forresten, da jeg var på bunnpris i dag, solgte de faktisk jorbær, ikke at jeg skal drive reklame her, men er ikke det litt rart i november?)

ja,hva kan jeg si..jordbær

Osshlo

Vakre majestetiske Vestland

Flate Østlandet

I oslo var det kaldt, 2 små eskimoer i hovedstaten

John-Inge og Hallvar invitert på middag

Vi så på en actionfyllt film

Fornøyd student på Blinderen

Mexicansk fest på Grønland

Ingvild misforstår begrepet shake..

Kul lampe på Blå



Vi hadde løpehjul og dro på løpehjul-tur rundt i Oslo. Tøft!

Jomfruturen

I går tok jeg de nye skoene med på en tur til byen. I beste jomfrustil var det litt smerter innvolvert, men etter 15 minutters tid var ankelen blitt varm og jeg kunne spankulere bortover brosteinen. Mens jeg gikk og nøt tillværelsen i mittt eget hode kom plutselig 3 gutter løpende mot meg ( aldri skjedd med meg før). De stilte seg rett foran meg og begynte å vinke energisk. Jeg ble så satt ut at jeg nesten fallt ned fra mine 10 cm hæler, men fikk vaklet meg videre og kom meg fram til jobb. I ettertid har jeg merket meg at denne hendelsen har lagt igjen traumer. Jeg løper nå og gjemmer meg hver gang jeg ser gutter i aldergruppen 14-18.

Siden de er vakre, må vi ha et close-up

Da jeg kom på jobb hadde SF bestemt seg for at vi skulle ha et realt vaske-eventyr, og jeg har nå kloret ned hele GB. Kjempegøy. I pausen på jobben satt jeg meg utenfor siden det var bitende vind og veiarbeid rett ved siden av. Foran meg sto et tydelig ekstremt forelsket par og klinte. Og klinte. Og klinte. RETT FORAN MEG. Forsteklasses lydkvalitet. Er dette lov. Jeg fikk 5 min kortere pause fordi jeg ikke orket å å se hele forestillingen. Love saves us all.

Og ( dette har vært eventfulle dager) dette lå i loftstrappen min da jeg skulle ned:

livsfarlig! og...det lå der ikke da jeg skulle opp. Jeg var også alene hjemme....

CPH

Brunsj,billig mat,nattliv,billig vin,royk i vinduskarmen,dansk rug,vintage,shopping,høstfarger,sol, søndagstur,cafeer,sykling,chickenstick,blockbuster,fredagsbar,christiania,wallander,chai-te,2 liter pepsimax,mia,birthe,elin....åå pust København

A Shoedream

Hurramegrundt! Jeg fant meg noen sko på Din Sko som var veldig fine, så skulle jeg inn på internett for å lese litt mer om skoene, midt i mot meg lyste de vakreste kreasjoner av noen sko. Jeg glemte alt om de forrige skoene og bestemte meg raskt.Jeg løp ned til byen, tok trappene i Galleriet i to steg, og kom slevende og svettede inn på Din Sko. "Har desse dere okso her?" peste jeg og presset et printet bilde av skoene i dårlig kvalitet inn i ansiktet til den stakkers ekspeditøren. "ehh..ja, de står der borte", så han og peket mot andre siden av lokale. Der sto de. Og selv om de var eksepsjonellt fotogene på bildet, var de vakrere i virkeligheten. 4 små tastetrykk senere var de mine. Jeg har ikke turt å ta dem med på en jomfrutur ennå, de er så vakre i sin uskylds glans. Nå står de til pynt i i vinduskarmen på rommet, badet i sollys.

Det er nr. 3

Søker:

Selvhjelpsbok for personer som lider av diagnosen flink-jente-syndrom.