Det er rart å tenke på at dette tiåret er HALVPARTEN av vårt liv. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sto i øsregn med Julie i fjellveien og så etter fyrverkeri mens vi konstanterte at det der med 2000 var ikke så stort likevel. 10 år! Jesuskristus. Det er i hvertfall ikke lenge siden jeg satt under et palmetre under en vulkan i Gueatemala og surmulte fordi dette var den desidert verste nyttårsaften noensinne, jeg ville drikke champagne og ta en varm dusj.
Overskriftene i dagens aviser er forøvrig: "Det tapte tiår"," Ondsakepens tiår", "Fryktens tiår" osv. Herregud, lame. Jeg har en lei tendens til å sture over det negative, finne problemet, opphøye pessemismen, men jeg er faktisk ekstremt posetiv foran årskifte. Dette året har vært bra, men neste år kommer til å bli HELT Fantastisk. Jeg er frisk og fin, vennene mine er friske og fine, familien min er frisk og fin. Jeg har funnet noe rart og posetivt inni meg, ingen grunn til å mulke og rynke øyenbryna, alt skal bli så bra. En bakfull søndagsettermiddag i november kommer jeg til å lese dettte og riste på hodet....Jaja
Og ja! Jeg har et nyttårsforsett i år..eller ønske. Dette året skal jeg møte Linda Eide!
Her er nyttårsaften de siste 4 årene:
Feiret med dyreleker i Sør-Afrika, ganske underholdende
Ble suerdrita, dusjet med klærne på og gikk hjem barfot i regn
Våknet med glassskår i foten og minner om super nyttårsaften.
Et bilde sier mer enn 1000 år...







