Intet nytt fra vestfronten

Ha! Jeg er 21 i India og 20 i Norge, ganske kult.

Mange gode forslag der nede sant? Vel, det er en ganske stor sannsynlighet for at ingen av dem skjer. For da jeg var hjemmevendt fra Haugesund, kommer en glisende pappa til meg og sier: Mamma har invitert hele slekta sin på middag hos oss på Onsdag, og siden vi skal jobbe, skal du bruke dagen til å lage til.

Bam. Sånn var det. Ingen som spurte bursdagsbarnet. Siden jeg var i det fornuftige hjørnet gikk jeg ikke inn å snakket med mammamonsteret. Men en illjolal far sladret og mamma var på døren like etterpå. "Ingen andre dager passet-skulle de likssom streve med middag når de kom hjem fra jobb?-Utakknemlige beist (som vanlig)- vil jeg ikke se familien min?-Nå er jeg voksen, sånn gjør voksne." Oj-oj. Det er total krigsstemning hjemme, krigssminken er på, bombene går og geværene er ladd.

Slag 2 sto i ettermiddag da jeg snakket med et slektmedlem på telefonen, og som ute i samtalen plutselig sa: "ååå..du har jo bursdag i morgen, er det derfor vi kommer?"..eh....
Siden vi var i hvit-flagg-stemning spurte jeg mamma forsiktig: Eh..Vet de at det er bursdag? tror du jeg får noen gaver i morgen?
Kabooom...Ny bombe. Slaget sto i en time. Jeg skal nå ikke vente meg noe gaver. Det er 2 timer igjen nå. Det er stille i huset. Stille før stormen.

Intet nytt fra vestfronten

I dag er 6 dager til bursdagen min. I de siste ukene har kverna surret og gått over hva jeg skal ta meg til på denne dagen: Her er forslagene så langt.

- Begynne dagen med eple og kaffe og aviser (standar)

- Legge meg ut i hagen og sole meg

- Spise 10 fudge og drikke hvitvin til lunsj

- spise masse bær syppet i sjokolade

- ta med en piknikkkurv med masse godt og ha piknikk

- Grille i hagen og spise banan-syltetøy-kake

- Drikke hvitvin

- Drikke drinker

- Ha deilig middag med masse vin og så gå ut på en utecafe/bar

- Gå på restuarant og bestille alt jeg vil ha på pappas regning

- Dra på roadtrip ut mor hav, sitte på et skjær og se på bølgene

- Gå opp på fjellet, se på utsikten og skåle

- Reise på spontantur til Paris

Jeg er faktisk seriøst bekymret for å ikke få drikket nok vin

Crocket saturday afternoon

From India with Love

Jeg sitter her i lotusstilling og koser meg gløgg ihjel. Skulle egentlig tilbringe morgenen med en kopp kaffe og en episode av True Blood, men så kom det masse rødt hår brasende inn i morgenen min. Stina medelte at hennes kjære tvillingbror hadde gått inn på msn og skype- samtalene hennes og leste meldinger fra gutter som han ikke skulle lest... Det som gjorde det verre var at han hadde med seg hele kompisgjengen, og at stina fikk høre både det ene og det andre etterpå.

Stina satt nå med facebooken til Martin, som han hadde glemt å logge av: Sabotasje-tid!

Jeg fikk en brilliant ide om å legge ut et album på facebooken hans. Sammen kom vi fram til overskriften: Fremtiden. Et bilde av en baby med underskrift lykke. Et A4-hus med underskrift en trygg hverdag. Et skip - en spennende jobb. En øl - en fest av og til. En motorsykkel - et leketøy kanskje. Et høytrykkspyler - viktig innslag i hverdagen. Et bilde av familien - Family comes first. OSV.

Lo så jeg gråt. Det verste/beste var at moren kommenterte: Dette gleder et mors hjerte. Mens kjæresten sin famile skrev: Oj, visste ikke at du var så dyp, Martin. For at han ikke skulle oppdage det så fort satte vi hele facebooken på hindi. With love from India.

I går tok jeg med Ida Helen( med Ingrid på slep) på sightseeng i Bergen By. Tok henne med på min favoritt-bruktbutikk, der jeg brukte over 600 kroner mens hun sto og så på. Men fysøren det var verdt det. Disse skoene i ekte skinn var fantastisk. Dama i kassen sa at de kom inn med et lass sko og vekser fra 70-tallet. -"Sammen med de disse skoene".

Jeg tok dem og.

Så gikk vi på Vågen og drakk chilli-kakao. Ikke bry dere med den utlendingen i bakgrunnen.

Ellers står fylla klar under pulten. I bakgrunnen kan vi se en montasje av hyttetur på Fusa, fra det jeg liker å kalle The Golden Times.

DU FÅR ALDRI DETTE BARNET!!

Etter å ha lest gjennom hele bloggen min (helt normalt), har jeg funnet ut at jeg var betydeligere morsommere før. I høst, under min no-life-periode hadde jeg måfå innlegg om sko, jorbær, bananskall og veiarbeid. Kjedelig tenker du, men lengre fra sannheten kommer du ikke. Jeg skriver jo blogg hovedsakelig så jeg kan gå "back in time" og mimre over små og store hendelser. Derfor ble jeg skuffet da jeg kom til nåtid hvor det bare var vidoer og bilder som likssom skulle inspirere og sånn. Ikke noe galt med det, men føler at det er tid for å gå tilbake til generell klaging og problematisering av små hendelser.

Så jeg er ihvertfall tilbake på jobb, ikke GB. Tilbake til den lille butikk, der jeg er blitt holdt som fange de siste fire årene. Men egentlig er det det ganske så ok. Tjener 10 kroner mer i timen enn i bollebakeriet, spiser mer boller (utrolig nok), bosser småunger rundt og slipper å se meg over skulderen for SF sine bakholdsangrep. Det er også mange "artige" skruer der nede, og det har jeg planer om å fortelle mer om siden.

For noen minutter siden var jeg i butikken, og der så jeg noe jeg har observert flere ganger før, og det sjokkerer meg like mye hver gang: Mamma er på handletur, babyen er med i en ehh.. sekk foran på magen. De står og hygger seg mens de ser på babymat. "Skal vi ta grønnsker i dag?" Snakker hun til meg? Vi er de to eneste i butikken. Jeg blir usikker, vi lever jo i Norge, her snakker vi ikke med hverandre i butikker. " Eller skal vi ta Bolognese?" Bingo! Hun snakker til babyen. Pinlig. Men så fikk jeg et drømmescenario, tenk om babyen hadde snudd seg og sagt: "Nei takk, mamma, det er så mye karbohydrater i bolognese, jeg forslår vi går for laks, sunt og godt". Det hadde vært så sykt kult!

Jeg står med et slekt smil om munnen mens øynene stirrer glassaktig på mor og barn, plutselig våkner jeg oppp og ser moren stå og se forskremt meg. "Du får aldri dette barnet!! Bæljer hun før hun sprinter ut.

Neida. ååhh...

Nå må jeg gå på jobb, skal ha opplæring med en 92 modell med afro. Joy!

BLABLABLA

The Century

We are stardust.

We are Golden.

And we got to get ourselves back to the gardens.

trolldis

To not jinx my luck: Knock-knock-knock

Fra jeg gled inn i Bergen by i et smålig deformert NSB-tog, har solen stått høyt over de 7 fjell. I dag regner det. Det hvite teppet henger langt nedover fjellsidene og gir tidvis glimt av ukjente trekroner som bryter gjennom den hemmelighetsfulle disen. Jeg stirrer ut vindu, ut på dammene med små ringer i. Hvor ofte har jeg ikke sett på det samme synet? Det var like før jeg så meg selv komme gående med skolesekken på ryggen, brukket paraply og slafsete, våte ender på buksen, et forsøk på tidlig ungdomsoppgjør mot mammas diktaturiske taler om viktigheten av sjøstøvler.

SLOL

Jeg har gjennomgått den mirakeløse forandringen fra en person som våknet opp dagen derpå med 10 000 kniver i kroppen, til en glad syvsover som våkner med en bismak av alkohol i munnen og en liten fornemmelse av at jeg var ute i går. Bank-bank, la oss håpe det varer. I dag lå jeg ute i hagen og kjente at det var dette jeg hadde drømt om, slik ideal-sommeren skulle være. Ørliten svimmelhet fra dagen før, et lite glass pepsimax og en hel mengde sol.

OSLOLIV