Supertjei

De siste 3 dagene har jeg vært supertjei, og likt det. Det startet på onsdag, da jeg sto opp og gikk på Øyra skole i Volda for å holde 3 foredrag. Det gikk veldig bra helt til den siste foredraget da jeg fant ut at jeg sto med 4. klasse foredraget og belærte 7. klassinger. Herregud, for meg er det bare små, uansett hvor små de er. (men når jeg tenker meg om som var faktisk 4. klassingene i en litt mindre størrelse enn de andre....) Men! Når jeg var ferdig så kom læreren bort til meg og gav meg en gave og et kort. Jeg fikk en kjempefin kopp og kortet innholdt masse skryt fra de 6 klassene jeg har hatt foredrag for. Hurra for Astrid. Etter dette leste jeg i 2 timer, før jeg dro til flyplassen og satt i en blikkboks (widerøe-fly) mens vi ventet på at snøstormen skulle slutte slik at vi kan fly. På kvelden kom jeg til Bergen, der rommet mitt holder på å bli pusset opp, så jeg mtte fikse meg midlertidig rom på loftert.

Nest morgen var jeg opp lenge før solen og stakk til legen, der fikk jeg hele 5 resepter og da visste jeg det var en god dag, så stakk jeg til byen og traff: Ida Helen, Ingrid, Stina, Hannah (venn av stina) og Mina (venn av stina 2), vi overtok hele Chill out. så gjorde jeg masse ærend. En av dem var  kjøpe lader til videokamerea mitt, og så gjennom alle filmene mine. Og vet dere? Jeg har filmet masse fra Kreta! Det er ganske asrtig skal jeg si dere. jeg hadde også en time fra de siste dagene mine i USA. Det var litt godt og litt vondt og litt rart å se på. Så satt jeg hele kvelden og skrev rapporter, reknskap og enegelsk avslutningsevaluering av India-oppholdet. Satt og hørte på Joni  og jobbet ut i de små timer. Nest morgen jobbet jeg videre, før jeg fløy ned til frisøren og klippet og stripet hået (og var sjokkerende nok fornøyd) og løp opp ryddet huset, kjøpte varer og skal nå ned til byen og kjøpe boblejakke, vin og litt annet før jeg tar bussen opp til Stina som har middagsselskap med diverse folk. Og etter det skal jeg kanskje på kosnert, og i morgen skal jeg mer enn kanskje på konsert. HUUH! Og jeg som skulle komme hjem for å lese..Jaja,

OG! Jeg har blitt satt opp som Font-sjef for Voldas nettavisen Nærnett. Font-sjef er den som bestemmer hvordan nettavisen skal se ut, alstå utformingen og teknikken. Dette må jo bare ha skjedd fordi jeg så vidt sto på Desk-eksamen (eksamen i utforming) og nå må jeg vel skjerpe meg. Tror ikke de vet hvilke katastrofe dette kan bli. Jeg har ikke øye for detaljer og blir lei av utforming og streikende teknikk etter 10 minutter. Det kan bli en interresant nettavis.....

Og beklager kjedelig språk, men noen ganger kommer det ikke som perler på en tråd eller blåbær på et strå. Men den som venter, får sjå..

;)

I Morgen skal jeg hjem, derfor hører jeg på  At Home med Chrystal Fighters

The apple of my eye

Jeg får ikke helt til å passordbeskytte bloggen, kunn invitere folk og da bare folk med google-konto, så jeg gir det opp for en stund. Derfor tenkte jeg å starte opp med en liten lekkerbisk. Et lite epple. For kanskje noen av dere tror at jeg bare har en greie med epler fordi det er en litt morsom greie, hæ? Tror dere det? FEIL. Mitt første barndomsbilde er at jeg våkner om natten, reiser meg i sprinkelsengen, ser mot døren til mamma og pappa og roper: "paaaaappa, EBLEBIT!". Hver morgen,før jeg spiser frokost, starter jeg dagen med en kopp kaffe og et eple. Jeg kan faktisk vurdere å ikke stå opp hvis jeg vet at jeg ikke har epler. Hver gang jeg skal spise et eple tar jeg det opp og ser på det. Jeg kan holde det lenge i hånden, lukte på det, kjenne på det, drøye tiden lengst mulig før den første biten. Og den første biten, den er formet som et hjerte, hver gang. Det er ubevisst, men blir alltid slik. Det er som eples måte å vise at det kan kjenne kjærligheten.

Nesten hver gang jeg spiser tenker jeg: "Tenk om jeg kunne spise eple hele tiden, til alle måltid". Men det kan man jo ikke; mangelsykdommer, næringstap, sult og død og sånt, ellers hadde jeg gjort det. Noen ganger, når jeg er snill med meg selv, spiser jeg TO rett etter hverandre. Når jeg vasker på rommet finner jeg alltid masse stilker, for jeg spiser altid hele eple, ingenting skal gå til spille. I butikken vet jeg akkurat hva som er billig kilopris for eppler og hva som er dyrt. Jeg kan raskt se kvaliteten på dem. Jeg har også mine absolutte favoritter innenfor hver eplesort, og kan se på fargen og kjenne på konsistensen, og dermed finne ut hvordan eple vil være inne. Friskt, søtt, hardt, melete, safrig, jeg vet det alltid Noen dager når skyene henger litt tyngre enn ellers, og dagene er malt ensfarget, da kan jeg tenke på at jeg skal spise eple, og smile.

.