lørdag 24. juli 2010

Give me a smile, baby!

Noen ganger er alt riktig så bra. Slik som nå. Utenfor har himmelen en blå krystallfarge, ved siden av meg står en koffert som skal fraktes til London i morgen, foran meg har jeg 8 meget inntektsgivende timer med en zuperzøt Ingvild i butikken,west wing har ALDRI vært så spennende og jeg har en helt ny sesong nedlastet, og litt innemellom så kommer jeg på at jeg skal studere det jeg har aller mest lyst til. Da smiler jeg. Litt.






onsdag 21. juli 2010

shameless

Det skarpe morgenlyset blender øynene. Fuglene kvitrer og morgentrafikken har såvidt begynt. Butikkmannen koster gaten foran forretningen, fra bakerier lukter det nystekte bakevarer, gittere foran butikker åpner seg og avslører nattens fasade. En tidlig jogger kappløper med dresskledde menn på vei til jobb. Kostebilen sveiper sakte forbi før den tar dagen. Hele byen våkner til livet. Å, for en herlig morgenstund.

Hodet henger, kikker på stiletthælene som fører et sted; Sengen. Dead girl walking, walking the walk of shame.


tirsdag 13. juli 2010

Poor little rich girl



Poor little rich girl
How I love her

My house

Ingenting er som når jeg er alene hjemme, det er alt! Uten å vite det ender huset opp på samme måte hver eneste gang. Alle dører er åpne til alle rom, alle vinduer er åpne, det er musikk og radio på overalt, jegbaker kake, bare for at det skal lukte godt. Jeg fordeler alle blomstene fra stuen rundt i huset. Jeg tømmer kjøleskapet for mat uten å handle inn nytt. Jeg spiser middag 2-3 ganger i uken, og da noe dyrt og veldig godt. Jeg drikker vin og ser på fashion tv til langt på natt. Spiser 4 epler og 5 kopper kaffe til frokost. snakker med Sam. Mye.

(Uff, plutselig så jeg framtiden min der. Tror jeg må få meg mannfolk før jeg får flere katter...)

Nå sover jeg på morogfar sitt rom, og der fant jeg en skatt! En vinflaske glemt/fortrengt fra forrige søndag da jeg lå og slikket mine angst-sår.


Nå er himmelen vakker og mørkeblå, jeg ligger i sengen og stirrer på katten, katten sitter i vinduet og stirrer ut. Han stirrer lenge, lurer på hva han ser på. Kanskje han ser på lyset fra 1000 hjem, kanskje han ser små dyr hagen, kanskje vinden i trærne eller kanskje han ser noe som vi ikke kan se..


mandag 12. juli 2010

The future please

Denne reklamen kom hele tiden(virkelig) på treningsenteret mitt i India. Så den altid med egen musikk i øret og synes faktisk den var bedre med min musikk! Men ååååå tenk om livet var som dette:



London Calling

Der forsvant familie-pakket ut døren og husfreden ha senket seg. Jeg skulle egentlig vært på hytten med dem nå, men siden jeg har blitt tillbudt 2 vakter, ble jeg hjemme. Nå blir det bad, høy musikk fra min ipod, middag med vin klokken 11, dårlig mtv-programmer til langt på natt og kakaelaging på obsurde tider. Hurra!

Nå har det seg slik at jeg skal til London om 2 uker. Gjengen drar på lørdag, mens jeg turer alene på søndag. Grunne til at jeg reiser senerer er at jeg jobber lørdag, pluss at jeg hadde små tanker om at det kansjke var en fest eller to jeg rett og slett ikke må gå glipp av. Nå må det blir fest siden jeg har kuttet London for det. Likssom. Ellers har jeg funnet ut MASSE jeg vil gjøre. Denne utstillingen




Og denne her, hvor man skal gå rundt i noe som skal være som på innsiden av en kropp. Hallo jakten på nyresteinen:

O g denne:
Kate Who?, an exhibition of iconic works by Mario Testino at Phillips de Pury & Company, features intimate photographs of the fashion legend by the ultimate fashion photographer.

Exhibition 6 July 2010
Monday-Saturday 10am-6pm
Sunday 12 - 6pm

Location Phillips de Pury & Company
Howick Place London SW1P 1BB

All images © Mario Testino



Og så har vi bestilt biletter til denne!




Og så må det jo bli litt shopping. Åshild skal strolle Oxford Street, men jeg har en plan. Etter å ha tatt den obligatoriske turen innom Toshop, Zara, Mango og Gap, skal jeg hive meg på tuben, kjøre til Camden eller Notting Hill og gå på loppemarked. Jeg skal finne meg bokbutikker, cafeer Missoni-jakker til 1/3 av prisen og Chloe-sjorter til 1/4 av prisen. Alt jeg skal ha med er en stor veske, en kaffe og kanskje en pappa med velvillig lommebok...

puh.. Dette er det mest tekniske innlegget jeg noen gang har skrevet, rene eksamen.

lørdag 10. juli 2010

Sweet dreams

Før jeg gikk og la meg i natt så jeg to episoder av True Blood. I disse to episodene hadde de klart å presse sammen intet mindre enn djevel-ofring, spidding på en okse, demoner, zombier, blod, kjøtt, spising av andre sine hjerter, slossing, mord og verst av alt: Giftemål. Fant ut at dette ikke var perfekt natta-lektyre, så tok en tur innom face for å "roe nervene". Der så jeg at visse folk skulle ut på bytur. Skrudde så av maskinen og gjore leppen lang mens jeg tenkte på at jeg og ville ut. Registrerte så at det stormet ganske godt ute, så for meg rennende mascara og kråkerede-hår, smilte og sovnet. Og nå begynner det: Jeg skal ikke gå i detaljer, men prøv å bland alle de nevnte tingene inn i en drøm....Sov helt utrolig urolig, våknet flere ganger opp og så for meg okse/djevel/fulle mennesker på rommet. Da jeg våknet opp lå jeg i andre enden av sengen, uten å vite hvordan jeg havnet der...


torsdag 8. juli 2010

Strandet Hval

Det har ikke vært mye blogging den siste tiden, jeg har vært distrahert av LIVET. Det har drept skriveglede og normal tankegang, men nå ser det ut til at det har jekket seg ned et par hakk og we are good to go. I dag møtte jeg Julie Villis. Vi shoppet, gikk på kafe og kjørte ufrivillig noen ganger rundt på bystasjonen. Hun avslørte sin guilty pleasure: Å støvsuge. Hun gjør det visst flere ganger om dagen, men kjæresten fikk henne til å roe seg, så nå gjør hun det i skjul. I tillegg har hun alltid håret i bunt hjemme, i frykt for å miste hårstrå på gulvet....

I dag var det også mini-drama i familien. Mor hadde kjøpt hvalkjøtt til middag. Pappa rynket på nesen, jeg rynket på nesen, Eli skrek : NEII!! Jeg spurte mamam om hun skal spise den i selskinns-kåpen sin, pappa humrer, mamma blir sint, jeg simulere at mamma skyter pappa. Eli roper ennå: "NEII!! Jeg liker hvaler, de er så søte!" Jeg ler, pappa ler. Mamma skriker: "Dere er så ekle, jeg vil ikke være en del av denne familien." Vi ler mer, hun går. Vi stopper å le, ser på hverandre og blir stille enig om at vi gikk for langt. Jeg går inn for å trøste mamma. På kjøkkenet står Åshild og lager noe grateng til seg selv. "Din pyse!" Roper mamma og går. Åshild ser forvirret på meg, rister på hodet og forsetter å lage mat.

ooh..only another day in the family

onsdag 7. juli 2010

Kjøttkvern og ormebol - samtidig.