Nunca-nunca!

Jeg skjønner nå at blog er best passende når du har minst mulig å gjøre. De siste ukene har jeg gjort mer enn jeg har gjort på et halvt år. Fra sund til Bergen til Oslo til Fredrikstad. Den siste uken har jeg vært på Fredskorpskurs i fredrikstad, norges navle. Jeg var ekstremt skeptisk før avreise. Kan ikke du se det for deg? Opplåsbart liggeunderlag der luften går ut i løpet av natten, sove under pulter til 1.klassinger,tørr kneip og svett hvitost og verst av alt FELLESaktiviteter om kvelden. Å fysjameg. Men frafiction til fact. Jeg har hatt det sinnsykt gøy. Flott hotell, god mat, intense kurs med kjempegode forelesere, kino en kveld, fest og drikking de andre. Ingenting er som å leke drikkeleker med med folk fra Nicaragua, Bolivia, El Salvador, Tanzenia, Madagascar, Keney og armenia(!). "Jeg har aldri" har fått et nytt navn: "Nunca-nunca"

Vi hadde også en adferdspsykologisk som gjorde stress-psykologiske leker på oss og konkluderte med at Jeg og Stina hadde utolig likt adferdsmønster og sikkert var gode, gamle venner. Dette stemte jo ikke i det hele tatt. Men jammen fikk vi se at han hadde rett, og i løpet av uken lo vi til mageknipen tok oss. Vi la oss aldri før 2 og sto opp 7 hver morgen. De siste dagenen ispedde vi kveldene med alkohol, og den siste kveldene spyttet vi ikke akkurat i glassene og da jeg satte alamen på til neste morgen, sto det: 3 timer og 24 minutter til neste alarm. Å gi den beskjeden er egentlig bare dårlig gjort.

Begynner å tro at jeg vokser opp, som klarer meg fint med 5 timer på en vanlig natt og 3 timer på en fyllenatt. sykt. Nå sitter jeg hos Braut og hører på sydenkjøleskapet igjen, tuter 1,5 brus fra flasken og prøver å stappe mest mulig tyggis i munnen. Eneste gangen jeg har vært alene den siste uken er når jeg står i dusjen, så nå er det helt sykt deilig å være alene i leilgheten til Braut. Sitter i sofaen og stjeler nettet fra Mohammed i etasjen under. (typisk) Har en diger tyggisklyse i munnen, tv i bakgrunnen, skolebolle i kjøleskapet og intet annet selskap enn meg selv. Herlighet for en herlighet.

Søvn? Hvem trenger det?

Igjen er jeg den eneste som er våken. En helt ny opplevelser. Døgnrytmen er rar. Skal opp 7.30, men klarer aldri å legge meg før 2. Det rareste er at det gårt helt fint. Kanskje jeg har sovet så mye i livet tidligere at jeg ikke trenger så mye søvn lenger? Uff, nå fikk jeg masse zinksalve på tastaturet. Typisk.

Jaja

Det er sagt at de valgene vi tar sier hvem vi er, i såfall lurer jeg på hvem i huleste jeg tror jeg er. Jeg gremmer meg selv over å ikke ta de enkle valgene. Hvorfor jeg sitter her på denne kalde skolen i Nord-Trøndalg når jeg kunne vært et sted med paraplydrinker og no worries. Her på sund er alt svart-hvitt. Utenfor er det hvit, tilogmed trærne og vannet er hvit, inne er alt svart. Det er strømproblemer i midtnorge, og det resulterer i at vi må kutte lys på skolen, derfor mye mørke. Det er stille, folk legger seg tidlig, mange er på studiereise og andre barrikerer seg på rommene. I hvert rom er det minner fra fjoråret, og jeg tror aldri jeg har sett på så mange bilder fra sund-tiden min som i disse dagene. Det er vanskelig, mange utfordringer, steg som må taes, kamper som må kjempes. Jeg håper ihvertfall at dette er noe jeg kan vokse på til slutt. Jeg ser at jeg må trå langt ut av komfortsonen når jeg kommer til India, så langt at det kan bli ukomfortabelt. Jeg gleder meg til varme og opplevelser, men har også forstått at det er to sider av mynten, og at mynter i India kan være skitne. Jeg har gått mange runder med megselv, men det for stå til, jeg skal ihvertfall gjøre det så bra som det overhode kan bli. Bekymringsfuglen i meg må kvitre mindre, og jeg må begynne å være posetiv og sosial...æsj. Jaja.

Fra det store til det mindre. Jeg "sov" da konduktøren kom på toget forlden, og slapp dermed å betale, noe jeg anbefaler alle å gjøre ettersom NSB-priser er unaturlig høye. Noe som ikke er unaturlig høye priser er norwegians priser. Jeg bestillte fly hjem som kostet 199 kr. Jeg har kjøpt strømper som har vært dyrere. Jaja!

Neglelakk og pakk en frakk

Air force one er en drittfilm. I går tenkte jeg at at det gode med smertene var at det ikke kunne bli verre. Feil. Au. Ellers var det min siste dag på GB i dag. Jeg var ikke et spor melakonsk, før jeg skulle gå og jeg oppdaget at jeg var 15 min. på overtid for å pusse en steamer. Nektet å gå før hele kaffemaskinen glinset, og ble stående i døråpning så lenge at den automatiske døren traff kulen i hodet, da var det på tide å gå. Nå skal jeg feire med å lukte på fingrene mine og konstantere at de ikke lukter løk, og jeg skal ta på neglelakk. Masse neglelakk, flere lag. Har ikke hatt det på siden jeg begynte i høst ettersom det er "uhygenisk" ,blaaa....

Plutselig har det kommet meg for øre at det er 2 dager til jeg reiser (1 faktisk, siden klokken er over 12). Dette var stressende å høre. nå kom jeg på 1000 ting jeg skulle gjøre før jeg drar. Alt virker stressemde, og selv om det ikke er 10000 ting som må bli gjort, så føler jeg at det er soo little time so much to do (for å kvote Mary-kate og Ashley) Kommer plutselig på sånne teite ting som når toget går fra flyplassen, at jeg må bestille taxi fra togstasjonen, at jeg kommer så sent at skolen sikkert er låst. Alle sånne teite ting. Arg! Jeg tror jeg bare blir her og låser meg inn på badet(pga varmen der) og aldri kommer ut....

anyws. Jeg vil ikk dra, jeg vil være her med dere 5 som leser den bloggen

Kult med kul.....not

Føkk optimisme. Jeg har aldri noensinne hatt det så vondt. Jeg lå i flere minutter å klynket i sengen før jeg sto opp. Det er ikke ett ledd, ett bein eller en muskel som ikke gjør vondt. Men det verste er hodet. I går var jo jeg på fest. Der gikk jeg på do. Inne på doen skled jeg på et håndkle på gulvet, skjøt fram mot doen med hodet først, for å så få det smelt tilbake i badekarskanten. Husker at jeg synes det var helt forferdelig vondt, men bet tennene sammen. Da jeg kom ut fra badet sto hele dokøen der og spurte hva i helvete som skjedde der inne, ettersom det hele hørtes ut som WW3. Tøffingen som jeg er sa jeg: " Ingenting, bare veltet et bossspan". Så gikk jeg til Elin og klynket, men hun svarte: "drikk mer". So I did. Natten ble lang og innholdsrik, og da jeg kom hjem var klokken 06.10, og jeg kunne konstantere at det nå var 12 timer siden jeg gikk for å møte elin for å starte denne natten.

Så nå sitter jeg her med 3 svære vonde kuler i tinningen og kjeven. Kjeven knaker faratruende når jeg åpner og lukker den. Jgr har nå ikke spist siden klokken 18.00 i går, ettersom jeg ikke klarer å tygge. Noe som sikkert er like greit uansett ettersom jeg ikke vet om magen kan holde på det. Nå skal jeg gå å legge kjeven i bløt før jeg stikker ned til Elin for å se verdens beste film.

Air Force One.