Atomkraftverket Astrid

For 2 uker sien hadde jeg trent jevnt og trutt lenge. Trening er for meg lystbasert, og jeg trener i de perioden jeg har lyst. I et par ukers tid hadde jeg trent ca. 4 ganger i uken. Etterhvert begynte jeg å føle at samme intensitet hver gang ble i minste laget, og jeg presset meg selv maks hver gang. En dag jeg våknet kjente jeg at bena var tung og vonde og kroppen sliten. Dette gjentok seg dagen etter og dagen etter og dagen etter. Sånn var det i over 1 uke. Så jeg måtte kutte ned. Lysten forsvant.

Samtitig ble jeg ekstrem varm. Varm og verkende. Jeg var aldri kald, og gikk rundt i t-skjorte dagen lang. I Japan var et atomkraftverk overopphetet. Det føltes som om kroppen min merket det og reagert på samme måte. Nå er et begynt å gå over, men jeg er ennå sliten. Akkurat som Fukishima.

Det er farlig å elske det du gjør. For du blir så sliten, uten å merke det. 10-timer dager på skolen hver dag. Utrolig intesnst og slitsomt. Men utrolig gøy og givende. I går sa det litt pang. Jeg snakket med Braut på skype og holdt på å sovne hele tiden. Klokken var 20.30. Til slutt sa Braut: "Astrid, gå og legg deg". So i did. Klokken 21.00. Håkon og Maja fikk sjokk: "Skal ikke du se Paradis?"

Så jeg sov fra 21.00 til 07.30 (vi begynner 08.00 på skolen). Kom hjem 18.00 og holder på å dø av trøtthet. Er ikke søvnig, bare utslitthet. Så tenkte å legge meg snart. Klokken er nå 19.50. Sykt.

Men når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske sist kveld jeg ikke var totalt utslitt. Jeg kan ikke huske en dag hvor jeg ikke drikker 10 kopper kaffe om dagen for at hodet skal holde tritt. Det er lov å klage så lenge man kan gjøre det bra. :)

På fredag var jeg på Bigbang-konsert. Jeg droppet klassevors siden det pleier å ende katastrofalt, og ble med Oda og Aina (mine eneste 2 venninner) til bestevennen til kjæresten til Aina. Han bor i samme hus som meg, leiligheten ved siden av faktisk, så det var kort vei. Det var ganske gøy. Lo mye og sang litt. Konserten var bra, hadde sikkert vært ennå bedre om jeg ikke var så full at jeg ikke fikk den med meg.