Glimt i stål

Oslo er som et barnevernsbarn. Trasig og kald, brutal og hard, med mange lag. Han viser muskler og slipper ikke blikket. Men noen ganger, som sjønnheten i en sårbar kriger, hvis han glimt. Glimt av en sjønnhet som blir så vakker fordi kontrasten er så stor.

Bergen er lillebroren. Lillebroren som ikke klartet ut vinduet ett om natten for å røyke. Bergen fikk kjærlighet og tryggheten. Men Bergen glimter ikke i stålet. I Bergen er det ingen som jåler. Når byen tar solhatten på, er den vakrere enn alle sammen. Men den liker seg best med den stille grå hatten.
Og kunne ha Bergen som mor og Oslo som kjæreste er det beste. Trygghet og spenning.