7 minutters tanker

For å vise hvor fæl familie Mathilda hadde, spiste de middag foran tven. Amrikansk tv-middag. Et uttrykk for forbannelsen av den nye genrasjonens gaver. For er det ikke slik at vi lar duppeditter underholde oss uansett hvor vi gjør?  For et par dager siden satt jeg på t-baneperrongen og ventet. Jeg hadde ikke strøm på mobilen, jeg hadde ikke avis og til og med ikk en skolebok. Og det var 7 minutter til t-baene kom. "Hva skal jeg gjøre da? Bare sitte å stirre ut i lutfen?"

Ja, hvorfor ikke. Hvor mye er syn minutter av en dag uansett? Bortover perrongen satt alle med hodet hengende ned. Hengende ned i en fem centimter stor skjerm. Må vi vente, vil vi bli underholdt. Vi leser ipad på kafe, hører på radio når vi rydder, ser på tv om kvelden og serier om natten. I timen på min skole sitter 80 prosent av klassen på nettsider hvis forelsningen i ett sekund er litt for kjedelig. Se for deg og sitte i sofaen, med en kop te. Ingen ting annet. Hvor lang tid går det før du henter pc?

Hva skjer med oss når vi ikke gir oss selv 7 minutter til å la tankene fly. Når de alltid blir holdt nede av underholdning som strømmer inn i topplokket. Hva skjer når vi hele tiden skal gjøre ting mens vi går, mens vi sitter på bussen, mens vi spiser?

Hva skjer emd barna vi oppdrar i dette samfunnet? Tre år gamle barn som leker med ipader, tiåringer som spiller wordfeud på iphoner når de sitter på trikken.Er det en flukt fra kjedsomhet? Kjeder barn seg ikke lenger?

Så mye fikk jeg tenkt på syv minutter før t-banen kom. Så mange viktige tanker har jeg ikke tenkt på lenge.