torsdag 24. februar 2011

Ultimat antiklimaks

Det er en konkurranse på skolen der den vaktsjefen som lager den beste kaken vinner. Jeg har nå laget en kjempestor sjokoladekake. Jeg har fulgt oppskriften fra punkt til prikke (noe nytt jeg har begynt med) og har kjøpt inn pynt for over 100 kroner (nonstop, seigemenn,geletopper,bokstaver), så nå skal det vinnes. I dag klokken 4 sendte vi avisen til trykkeriet. Klokken 3 manglet vi saker, bilder og titler, det var ikke lite hektisk de siste timene. Jeg har hatt den sykeste og kanskje en av de gøyest ukene noensinne. Jobbet 100 % fra klokken 7 om morgen til klokken 11 om kvelden hver dag. Spiste skiver til hvert måltid, sovet minemalt, ikke dusjet, ikke vakset opp, satt hele livet på vent for å få til denne avisen. Og det ble en braksuksess.

Nå merker jeg at jeg er helt tom når jeg skriver, ordforådet mitt er rett og slett litt tomt. Men vaktsjefjobbingen har med andre ord gått over alle forventninger, spesielt mine. Jeg er faktisk skikkelig god på å være vaktsjef og har det veldig gøy. Jeg har fått masse gode tilbakemeldinger fra alle i redaksjonen, men det var ikke før superstrenge, feministiske, sagnomsuste journalisit-læreren vår ville jeg skulle godta teksten hennes og begynte med forandringer da jeg ikke tente med en gang. Da kjente jeg at hjertet vokste tre hakk. Avisen er nå blitt babyen min og jeg elsker alle deler av den. Når vi sendte den til trykkeri kjente jeg at jeg var utrolig stolt over alle journalistene som har jobbet knallhardt med sakene sine. Oki, dette er sikkert ikke så spennende for dere å lese, og dette begynner å bli et skikkelig dårlig innlegg. Men jeg vil si at hvis ikke det var for at jeg tror jeg ville dødd av utbrenthet før jeg var 30 hadde jeg prøvd meg som vaktsjef i en ordentlig avis.

Nå er det super antiklimaks med musikk på øret, kake i munnen og serier på skjermen. Livet begynner å gå tilbake til det normale, på godt og vondt.

Se bloggen til Kristina i klassen min, som er en kjempegod reporter og skriver om praksisen på bloggen sin: http://www.kristinakh.com/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar