Det er deilig når man kan begynne å skille de skitne og fargerike butikkene og restaurantene fra hverandre, og det er enda deiligere når man finner ut at det finnes skatter der inne. Mocha lå i den gaten vi ferdes opp og ned hver dag uten at vi visste hva som skjulte seg bak de gule murene og grønne trærene. Etter et tilfeldig besøk av Stina og Ingrid, har vi vendt tilbake mange ganger.
Den siste uken har vi jobbet på en skole for funksjonshemmede. Det har vært helt ok med untak av at jeg konstant går rundt med en frykt for å knekke armer, tråkke på dem eller si noe som gir dem traumaer for resten av livet. Men i dag jobbet jeg, Stina og Magnus på et gamlehjem. Jeg var litt skeptisk, har jo aldri jobbet med gamle før. Vi lagde til lunsj, serverte og satt og snakket med dem. Jeg snakket med en man som hadde jobbet i hele India, men var kommet til Bangalore for å bo på hjemmet med sin bror. Det hele var en svært så hyggelig opplevelse.
I går bestemte Ingrid og meg oss for å lage salat hjemme. Hun ville helst ha "masse godt oppi", og jeg slo på stortrommen med rosiner, nøtter, tørket frukt, advokado og masse rart. Salaten ble en kjempesuksess, hele husets favoritt. Dere der hjemme som mener jeg putter for mye rart i salater kan stikke til sjøs!
Ingrid ville ikke ha mais i salaten ( rar volding), så den måtte stå ved siden av. Ellers herlig lunsj
Herregud, jeg blir flau..
Rosiner....
SvarSlett