A day in a life!

OKi, I går skjedde det mye rart, og det hele tatt mye. Dagen startet med forelseninger fra 08.00 til 14.00, så var det rett hjem å pakke og vaske og rydde. Med sekken på ryggen og vesken i hånden var jeg på vei ut døren. I gangen treffer jeg Berit (samboer) med hendene full av kattemat, kattesand og pappekser. -Ehh..hva skjer? -Ej he kjøpt kattemat, svarer hun. - Jeg ser det, men vi har jo ikke katt. sier jeg. Da åpner hun jakken og ut stikker et bittelite grått kattunge-hodet. Jeg bare stirrer. Riktignok hadde vi forleden snakket om hvor koselig det hadde vært med katteunger, og ja, vi hadde snakket om få en selv, men jeg hadde tydeligvis ikke vært like seriøs som Berit. I samme øyblikk kommer Maja hjem, hun reagere på samme måte som meg, og gir meg et usikkert blik mens vi ser på Berit som ligger og pjatter med katten på gulvet. Jeg må løpe for å rekke bussen. På vei ned stikker jeg innom et appotek for å kjøpe nesespray. På grunn av kattesituasjonen har jeg litt dårlig tid. Med bare 3 minutter til bussen går, får jeg hjelp. Da jeg skal betale har jeg ikke penger på kortet(!). Fortvilet prøver jeg å få resepten min og stikke til bussen, men det er visst ikke så lett, her må kontroll, tilbakebestilling og mer til. Jeg er overstresset og alle appotekarene er rimelig irritert. (og Volda har bare 1 appotek, så jeg må møte alle igjen). jeg løper til bussen, og rekker den akkurat. Når jeg skal gå av klarer den stressede busssjoføren å hekte remmen på sekken min fast i bussen og kjøre! Jeg tnker i et brøkdel og hiver av meg sekken, løper etter bussen og smeller til vinduet. Han stopper og jeg får sekkern tilbake. Bra jeg tenker fort, kjipt å bli dratt med bussen helt til Ørsta.

Fra bussstoppet til flyplassen er det et lite stykke å gå, jeg klarer selvsagt å gå feil og havner i et industri-område. Såvidt jeg finner flyplassen som er på størreslse med en middels stor narvesen. Her sitter jeg og venter, og jammen er ikke flyet 2 timer forsinket. Det skulle fly: Stavanger, balestrand, sogndal, volda, begren, men flyet fikk en teknisk feil og måtte kjøre INNOM Oslo for å repareres. Heldigvis står en eldre mann for underholdning når han snakker med sin kone med mobilen på HØYTALER.

I flyet som er på størrelse med en liten narvesen, får jeg smålig panikk ettersom jeg aldri har flydd småfly. Jeg sier ifra til flyvertinnen, og siden alle sitter omtrent oppå hverandre hører alle det. Det er omtrent bare meg og buissness-men på turen, og alle synes selvssagt det er veldig gøy at jeg er redd og skal "passe på meg". Etter rimelig kort tid lander vi, jeg reiser meg for å gå ut...Ehmm.. Dette ser ikke ut som Flesland? Tenker jeg. Det viser seg at vi landet i Sogndal nå, ikke før. Akk...Jeg skrur på mobilen. Der kommer det en melding om at mamma ikke kan hente meg, og at jeg må ta flybussen. Jeg kommer på at jeg ikke har penger på kortet. RInger Berit, og loser henne gjennom nettbanken slik at hun overfører penger. Innemellom roper hun på Fløtepus(!!!). Blir litt engstelig. Får overført penger like før takeoff.

Ved siden av sitter en mann som mildt sagt byr opp til samtale. Han ser at jeg er redd, og begynner å fortelle detaljert om hvor UTROLIG mye farligere det er å være i en u-båt enn et fly. - Jeg sier at nå kommer jeg ihvertfall aldri til å være i en ubåt. Han ler alt for kraftig, og holder ikke kjeft før vi er nede. Når vi går ut av flyet hinter han om at vi skal ta flybussen sammen, jeg leter etter mobilen i et desperat håp om at mamma har ombestemt seg. Jeg finner den ikke. Får flashback til fjordåret da jeg glemte mobilen på flyet og aldri fikk den igjen. Løper tilbake til flyet, finner den i jakkelommen selvsagt. Det viser seg at snakkemannen har glemt hatten sin. På vei ut av flyet kommer en dame bort til meg og begynner å snakke fort om diverse teknikk....eh...hæ, sier jeg. - Åh..jeg trodde du var flyvertinnen, sier hun....(...). Jeg får hentet bagasjen min og levert hatten i skranken, der sas-personelle ser på meg som om jeg skulle vært julenissen. Så ropes det opp 3 (!) ganger at en perosn har glemt hatten sin i flyet. Jeg går til flybussen, der snakkemann ikke er, og tar den til byen. Kommer hjem, løper ned til Ingrid og spiser indisk mat. Skal gå å legge meg, men fryser ihjel, går opp på loftet og sovner i sofaen. Våkner opp og lurer på hvor jeg er og hvordan jeg havnet her. Litt av en tur