Fornuft og følelser

Det er en fin fønvind. Vinduet står helt åpent. Kjolen og gardinene danser i sommerbrisen. I sengen ligger en sliten jente. I går tapte fornuften. I dag får hun svi for det.

Denne uken har det vært dokfilm-festival i Volda. Jeg har ikke jobbet frivillig, i motsetning til mine medstudenter. De har gjort det for å få bilett til den legendariske lørdagsfesten. Jaja, tenkte jeg. Jeg har vel best av å lese hele helgen uansett, eksamen er jo på fredag. Men i det siste har jeg gått litt lei denne fornuftige stemmen som jeg synes gjør livet mitt litt kjedeligere. Så lørdag kveld satt jeg og grillet med noen folk og nippet vin. Mye vin. Etthvert begynte jeg å sutre litt for at jeg ikke hadde bilett, mens alle andre hadde. De andre begynner å spekulere på om de kan kaste meg over gjerdet. Akkurat da ringer mobilen. Aina er nede på festen nå og har fått tak i en gratis-bilett. Etter det var veien til vinkartongen kort. Gøy var det. Men jeg kunne spart for å tenke at jeg kunne kjøpe drikke hvert prisen på biletten siden jeg hadde kommet inn gratis. Jeg kunne også spart meg og danse alene fordi alle jeg kjente var gått. Danset helt til de skrudde på lyset. Jeg kunne også spart meg på å flørte med en overpretensiøs kunstner på 30 år som hadde laget en super-kunstnerisk film fra en syre-tur i Asia. Det var veldig artig og late som om det han sa gjorde virkning. Og jeg merket at jeg moret meg med å prøve å provesere han. Disse kunstnere har så mye følelser. Gøy å pirke litt i. Da jeg senere på kvelden så han snakke tett med en hot tattis-babe, kastet jeg en glow-stick på han og tenkte at nå tar jeg turen hjem. Men gjorde aldri det. Jeg hadde den følelsen av at kvelden aldri skulle ende. Så jeg vandret rundt alene og snakket litt med alle. Sorry at dere får hele fest-resumeet, men jeg har ingen å snakke med det om her. Så bloggen får bli my silent friend.

Da jeg våknet opp i dag hadde jeg mistet klokken min og satt med to mobiler i hånden. Heller to enn ingen. Nå skal jeg begynne å lese. Alt for sent. Fornuften sitter og surmuler i et hjørnet. Gjennom sammenbitte tenner sier han . "I told you so"