Punktum

Det eneste jeg husker fra denne uken er enten å å stirre i puten min eller i en tom flakse. Hvis vi ikke gjore noe, sov vi. Ingen av oss har egentlig blitt kjent fordi vi alle går rundt i en zombietåke av bakfullhet og trøtthet. Men jeg har danset mye, mest fordi jeg ville slippe unna tørrprat, litt fordi de spilte rå musikk. Nå ligger jeg i sengen min, hodet suser, rommet er fullt av bluser og jeg har ingen rene truser. Huffda. Jeg burde ikke skrive mer. Punktum.