One little Bird

Jeg står midt på gulvet. Stille, helt stille. En fugl kvitrer fra hagen, lyden når gjennom glassruten og fyller opp stillheten. Kvitringen er helt lik den kvitringen i Kate Bush sangen. Den sangen jeg hørte på om natten for å overdøve en vifte som hadde gått seg sliten, sangen jeg hørte på for å slippe naboguttens skjærende mobilsang en tidlig morgen, sangen som konkurrerte mot hundenes uling utenfor vindu, den som fikk meg til å slappe av da hele verdens uvær stormet inni meg. Nå er den uten konkurranse, den tar all plass. På 24 timer var alt annet borte. Jeg savner det, litt. Jeg savner dere, mye.