FML

Fullstendig klar over at jeg akkurat postet noe, men jeg har et kommunikasjonsbehov. Nå skal du få høre hvorfor, og noen av dere vil sikkert si at dette er en typisk astrid-historie, men det får dere ikke lov til...

Så jeg ble sendt hjem pga sykdom. Etter å ha kommet meg litt tenkte jeg meg en liten tur ut i pasrken for frisk luft. Da jeg skulle låse døre etter meg satt hele låsen seg i vranglås. Den ble låst, men jeg fikk den ikke opp. Plutselig slo deg meg at jeg ikke hadde penger, mobil eller noen rundt meg. Alle jeg kjente var på campen. Rundt meg var den sinnsyke Bangalore-trafikken og omtrent 6 millioner mennesker, men jeg var helt alene. Etter 1 time med mye kløing i hodet, panikkdemping og evig arbeid med låsen klarte jeg med hjelp av en hårnål å åpne døren. Ringte til noen som fikk tak i en vaktmester. Han kunne ikke gjøre noe før i morgen. I tileg kom det srømbrudd( skjer en del her) og jeg var sulten, småsyk og traumatisert innestengt i en leilighet. FML.

Men så roet jeg meg, stømmen kom, jeg fant noe mat og hoppet og danset alene i stuen da jeg fant ut at West Wing sesong 2 var ferdig nedlasted. Såå nå prøver jeg å få tiden til å gå uten å løpe på veggene. De andre kommer hjem i morgen ettermiddag. Aldri har jeg lengtet så etter folk. Ensom i verdens mest folkerike land