"Drama, drama!" Sa ulven og spydde i posen

Så dette innlegget skulle egentlig handle om Maharasthan Camp, eller The jungel camp som den også heter. Men som så mye annet her i India så skjer det andre før man får snudd seg fra det ene. Så etter 22 timer(!) på indisk tog var vi hjemme i gode gamle Bangalore. Den ville trafikken, deilige duften av kloakk og de alltid like hyggelige ricshaw-drivers. Men da vi kom inn i leiligheten var det halellujarop fra alle. Etter å ha spist kun ris i 2 uker, bestilte vi pizza fra Papa Johns og drakk øl.

Dagen etter skulle jeg gjøre alt. Jeg og Ingrid meldte oss inn på treningsstudio( de andre trener nå hver dag), jeg hentet kamerea, var innom apoteket og krevde nesespray uten resept, kjøpte undertøy, var på spar og handlet mat og kjøpte musikkinstrument til Ingrid. Om kvelden gikk vi på en fantastik luksusrestaurant der de serverte Middelhavsmat. Vi forsto da at faktisk var noen rikinger da vi så at menuer slett ikke var dyr. Må gjentas.

Hele denne dagen var jeg i ganske grumsete humør. Trøtt og utålmodig. Morgen etter våknet jeg og følte meg rar. Rar skulle bli til kvalme hinsides noe jeg hadde opplevd før. Så kom den ene retten etter den andre ut. Etter noen timer ble jeg liggende på badegulvet uten mulighet til å ta vare på meg selv. Da kom heldigvis Ingrid hjem. Hun fant meg gråtende på gulvet. "Oki, vi går til legen" "Nei! Ingen går til legen med matforgiftning, det går over" Etter 2 timer til med smerter og oppkast, fikk jeg feber og begynte å sjelve. Til slutt gikk jeg gråtende med på å bli med på sykehus. Dramatisk nok klarte jeg ikke gå ned trappen og måtte støttes av Ingrid og en håndful fremmede indere. Da vi kom ut av taxien ved sykehunset ramlet jeg ned, som resulterte i en man med rullestol. Herregud, kjørt i rullestol inn på sykehuset, må jo ha sett så teit ut. De neste timene var jeg bare halveis til stedet. Jeg fikk meg et drypp i armen og de begynte å pumpe ting inn. De rundt må trodd at det rablet for meg da jeg begynte å snakke med kropsdelene mine, men jeg visste at det var et godt tegn. Til slutt fikk jeg dra hjem( selv om jeg sa om og om igjen at jeg ennå var dårlig)

Etter å ha sovet i 14 timer føler jeg meg litt bedre, nå går jeg på masse medesiner
og prøver å spise en kjeks innemellom. Mageinfeksjon har jeg visst. Typisk. Men det går visst over på noen dager. Heldigvis. Nå føler jeg meg så liten og tynn at jeg skal spise cola og is hver dag! jippi!