Jaja

Det er sagt at de valgene vi tar sier hvem vi er, i såfall lurer jeg på hvem i huleste jeg tror jeg er. Jeg gremmer meg selv over å ikke ta de enkle valgene. Hvorfor jeg sitter her på denne kalde skolen i Nord-Trøndalg når jeg kunne vært et sted med paraplydrinker og no worries. Her på sund er alt svart-hvitt. Utenfor er det hvit, tilogmed trærne og vannet er hvit, inne er alt svart. Det er strømproblemer i midtnorge, og det resulterer i at vi må kutte lys på skolen, derfor mye mørke. Det er stille, folk legger seg tidlig, mange er på studiereise og andre barrikerer seg på rommene. I hvert rom er det minner fra fjoråret, og jeg tror aldri jeg har sett på så mange bilder fra sund-tiden min som i disse dagene. Det er vanskelig, mange utfordringer, steg som må taes, kamper som må kjempes. Jeg håper ihvertfall at dette er noe jeg kan vokse på til slutt. Jeg ser at jeg må trå langt ut av komfortsonen når jeg kommer til India, så langt at det kan bli ukomfortabelt. Jeg gleder meg til varme og opplevelser, men har også forstått at det er to sider av mynten, og at mynter i India kan være skitne. Jeg har gått mange runder med megselv, men det for stå til, jeg skal ihvertfall gjøre det så bra som det overhode kan bli. Bekymringsfuglen i meg må kvitre mindre, og jeg må begynne å være posetiv og sosial...æsj. Jaja.

Fra det store til det mindre. Jeg "sov" da konduktøren kom på toget forlden, og slapp dermed å betale, noe jeg anbefaler alle å gjøre ettersom NSB-priser er unaturlig høye. Noe som ikke er unaturlig høye priser er norwegians priser. Jeg bestillte fly hjem som kostet 199 kr. Jeg har kjøpt strømper som har vært dyrere. Jaja!