Astrid: Siste dag er optimistissk!

Da jeg våknet i dag kjente jeg en underlig spenning i kroppen. Jeg slo opp øynen og var i ekstremt godt humør. Sånn godt humør som ingen kan ødelegge, som bare blir bedre og bedre når du finner ut at kjøleskapet er fullt av godsaker, det er nytraktet kaffe på kannen, mamma og pappa er på tur, badekaret er ledig, stuen er full av aviser, vi har masse pepsiMax, solen skinner og ja..Det er nyttårsaften! Jeg finner det svært gledelig at jeg ennå gleder meg til kvelden, selv vi ikke er små, og hver nyttårsaften har begynt å bli enda en nyttårsaften. Men der som mange har høye forventninger for kvelden og fallhøyden er skyhigh, har jeg en euforisk form for glede og forventninger som utfolder seg i godt humør, latter og glede. Kvelden blir så bra!

Det er rart å tenke på at dette tiåret er HALVPARTEN av vårt liv. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sto i øsregn med Julie i fjellveien og så etter fyrverkeri mens vi konstanterte at det der med 2000 var ikke så stort likevel. 10 år! Jesuskristus. Det er i hvertfall ikke lenge siden jeg satt under et palmetre under en vulkan i Gueatemala og surmulte fordi dette var den desidert verste nyttårsaften noensinne, jeg ville drikke champagne og ta en varm dusj.

Overskriftene i dagens aviser er forøvrig: "Det tapte tiår"," Ondsakepens tiår", "Fryktens tiår" osv. Herregud, lame. Jeg har en lei tendens til å sture over det negative, finne problemet, opphøye pessemismen, men jeg er faktisk ekstremt posetiv foran årskifte. Dette året har vært bra, men neste år kommer til å bli HELT Fantastisk. Jeg er frisk og fin, vennene mine er friske og fine, familien min er frisk og fin. Jeg har funnet noe rart og posetivt inni meg, ingen grunn til å mulke og rynke øyenbryna, alt skal bli så bra. En bakfull søndagsettermiddag i november kommer jeg til å lese dettte og riste på hodet....Jaja

Og ja! Jeg har et nyttårsforsett i år..eller ønske. Dette året skal jeg møte Linda Eide!

Her er nyttårsaften de siste 4 årene: