Astrid

Nå sitter jeg i leiligheten til Ingvild og venter på at ingvild skal komme eller at søvnen skal ta meg, helst i den rekkefølgen. Jeg liker meg i Ingvilds rede. Nå hører jeg på en cd som sto i spilleren. Jeg fikk verken Itunes eller spotify til å funke, og slo meg mismodig til ro med at det ikke ble musikk. Så kom jeg på cd-spilleren....

Ingvild har et kjøleskap som durer, men når du spiller musikk høres det ut som sydenlyden. Du vet, den lyden av syriner eller gresshopper som du alltid hører i syden. Nå jeg lukker øynene og legger hodet bakover er det akkurat som å være i varme solnedganger igjen.

I dag var det sol i oslo, ingvild var en utmerket universitet-guide og fant meg en til og med en rådgiver. Tenker hun begynte å bli litt lei av mine aldri-stoppende-spørsmål om fag, programmer og sammensetninger. Jeg tar som regel utgangspunkt i at mine venner er orakler, noe de som oftest er.

Men selv om solen skinte og dagen var bra, så gir Oslo meg den samme følelsen som for et år siden. Stor, uoversiktelig, kald, trist og glemsom.

Jeg har forresten gått meg vill 2 ganger allerede, ikke verst...